Det Norske Akademis Ordbok

"gikk opp"

74 treff

  • bankran

    substantiv ran, plyndring av bank ...
  • utkikkstårn

    substantiv tårn som man holder utkik fra ...
  • folkeskolebygning

    substantiv bygning hvor en folkeskole holder til ...
  • stativkikkert

    substantiv kikkert på fast stativ (til å svinge, stille inn) ...
  • kunstmuseum

    substantiv museum for kunstverker ...
  • ISBN-nummer

    substantiv ISBN ...
  • andestek

    substantiv stek av andekjøtt ...
  • djeveltale

    substantiv tale, snakk av djevel, demon ...
  • sovekammers

    substantiv kammers til å sove i ...
  • nattbordslampe

    substantiv liten lampe til å ha på nattbord ...
  • kneskade

    substantiv skade i kne ...
  • skumpeder

    substantiv champagne jf. skum ...
  • barktekket

    adjektiv tekket med bark ...
  • sjøfisk

    substantiv fisk som lever (fritt) i havet til forskjell fra ferskvannsfisk, oppdrettsfisk ...
  • utkikkspunkt

    substantiv sted, punkt med vid utsikt, jf. utkikk, forhold, posisjon som gir et bestemt perspektiv ...
  • tikroneseddel

    substantiv pengeseddel som er verdt ti kroner ...
  • ildraker

    substantiv ildrake ...
  • hånflir

    substantiv flir som uttrykker hån ...
  • førerprøve

    substantiv (teoretisk og praktisk) prøve som man må avlegge for å få utstedt førerkort ...
  • apeberg

    substantiv berg hvor aper samler seg, (tribune med) vilt, støyende (og usaklig, pøbelaktig) publikum, (sted med en) samling av usiviliserte, høylytte, pøbelaktige fo...
  • opptegne

    verb risse, tegne opp, skrive ned (for å huske) jf. nedtegne ...
  • loftstrapp

    substantiv trapp som fører opp til loft ...
  • halvdekk

    substantiv kort dekk forut eller akterut på båt ...
  • trev

    substantiv rom oppunder tak især i uthus, loftsgulv særlig av stenger eller løse bord, mest i fjøs, stall e.l. jf. stalltrev, fjøstrev, galleri (i kirke), l&osl...
  • vårblomst

    substantiv blomst, plante som blomstrer om våren ...
  • lodding

    substantiv det å lodde(s), metall brukt til å lodde med, sammenføyning hvor noe er loddet ...
  • selvbestaltet

    adjektiv som har bestaltet seg selv, tiltatt seg en viss myndighet ...
  • skrivestue

    substantiv skriptorium, rom (stue, kontor) hvor skrivearbeid utføres, værelse eller (især) mindre hus brukt til skriving jf. dikterstue ...
  • luftkastell

    substantiv fantasifull forhåpning ...
  • stuss

    substantiv i stusssprett av ball jf. stusse ...
  • svalgang

    substantiv smal (åpen) gang, utbygg på siden av eller rundt et hus ...
  • årsakslov

    substantiv lov, prinsipp som hevder at ethvert fenomen må ha en årsak ...
  • våpenhus

    substantiv hus hvor det oppbevares våpen, jf. våpenkammer, rom foran inngangen til kirke hvor man i eldre tid satte fra seg våpnene ...
  • pornoblad

    substantiv blad, magasin som inneholder pornografiske bilder og tekster ...
  • instrumentbord

    substantiv bord til medisinske instrumenter, bord med knapper, spaker o.l. som er koblet til instrumenter ...
  • summe

    verb samle seg ...
  • til

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon inntil ...
  • skatte

    verb akte, betale skatt, skattlegge ...
  • spinning

    substantiv det å spinne(s), noe som er spunnet, svakt, jevnt surrende dur ...
  • frosk

    substantiv dyr i familien ekte frosker, især buttsnutefrosk, hopp som gjøres rett opp (som en frosk hopper), for skudd over motstanderens mur jf. froskeskudd ...
  • diskant

    substantiv overstemme, øverste stemme(r), høyre halvdel av tangentinstrument høyt stemmeleie, høyeste del av tonespektrum ...
  • pannekake

    substantiv flat kake, stekt av en røre av mel, melk og egg som helles tynt utover i en stekepanne og stekes jf. fleskepannekake, sildepannekake ...
  • villspor

    substantiv spor som fører på avveier, i gal eller uønsket retning ...
  • jukke

    verb gjøre støtbevegelser med hoftene under samleie eller paring, jf. tørrjukke, ha samleie ...
  • fekte

    verb kjempe, stride med eller uten våpen, kjempe med sverd eller lignende hugg- eller støtvåpen, jf. fekting, slå i luften (med armene, en stokk e.l.), tigge ...
  • utmark

    substantiv (helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet og ligger lenger borte fra gård, udyrket, ubebodd strekning utenom bygd til forskjell fra innmark, bø, land, landst...
  • høytid

    substantiv (periode omkring en) religiøs festdag, (større) fest til feiring av viktig begivenhet jf. helg; jf. også sammensetninger som julehøytid, påskehø...
  • knapphull

    substantiv smal åpning i klesplagg til å stikke en knapp inn i, slikt hull på jakkeoppslag til å sette pynt i ...
  • surr

    substantiv svakt brummende, summende lyd, særlig av insekt, jevnt summende dur av stemmer, snakk, (jevn) snurrende, summende eller skvulpende lyd, vilter, ustyrlig uro rot ...
  • stryk

    substantiv glidende berøring, strøk med eller av maling, farge juling, det å stryke(s) i et undervisningsfag eller ved eksamen, rask, glidende fart eller bevegelseparti av ...
  • lapp

    substantiv mindre stykke av stoff, skinn e.l. (særlig brukt til å reparere tøy eller sko), seil, stykke flaggduk, festet på loggline ved enden av forløperen hvor ...
  • romstere

    verb skape uorden og forvirring, flytte seg omkring eller foreta seg noe med skrammel og larm, mase, tumle (med noe), opptre påtrengende ...
  • lue

    substantiv (sterk) flamme, skinn som minner om ild, flamme(r), varm, inderlig følelse ...
  • flamme

    substantiv strøm av lysende og brennende gass som viser seg ved forbrenning av visse stoffer, lys(skinn) som ligner en flamme, sterk følelse av begeistring, lidenskap, engasjeme...
  • låse

    verb lukke og stenge (dør, lokk e.l.) ved hjelp av lås (og nøkkel), gjøre (rom, bygning) fast lukket, utilgjengelig ved å stenge dør, bygning e.l. ...
  • krasje

    verb kjøre til vrak, forstyrre, ødelegge (tilstelning) ved å komme ubuden og lage bråk styrte, kollidere (med), kollidere slutte å virke, sluknesove over ...
  • fyre

    verb holde ild på et ildsted, i en fyr e.l. ved like (særlig til oppvarming), få skytevåpen til å avgi skudd, være hjemme fra arbeidet ...
  • pakke

    substantiv gjenstand eller samling av gjenstander som er pakket i papir, papp(eske) e.l., (innpakket) gave, bestemt mengde av en vare innpakket i emballasje blokk av gammelt jern eller rås...
  • hopp

    substantiv det å hoppe (især en enkelt gang), fall, nedfart gjennom luften i fallskjerm eller med strikk, brå bevegelse opp i luften og ned igjen (som følge av kraftp&ar...
  • hale

    verb trekke, dra (til seg), slepe, trekke seg, tjene jf. hole ...
  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • dit

    adverb til (i retning av) det stedet der borte, til (i retning av) det stedet som tidligere (nettopp) er angitt, til det stedet (punktet) som leddsetningen angir til det eller det stedet, ...
  • bro

    substantiv byggverk som tjener som ferdselsvei over vann, vei, terrengsenkning e.l., naturlig forbindelse som gjør det mulig å komme frem, belegning av tildannede steiner (opprinnel...
  • ned

    adverb, preposisjon bortover, i retning mot eller på et lavere punkt i et hierarki eller mot noe dårligere, under, nede jf. nedover ...
  • men

    konjunksjon og ...
  • dør

    substantiv passasje i vegg, mur, skap e.l. med hengslet plate som kan åpne og stenge passasjen, inngangsdør, utgangsdør flate av tre, jern, stål e.l. som dekker en d&os...
  • sol

    substantiv legeme på himmelen som gir lys og liv, avspeiling av solen gjennom strålebrytning i atmosfæren eller ved refleks på vann, sterkt lysende punkt (som synsbilde e...
  • og

    konjunksjon ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 74 av 74 totalt