Det Norske Akademis Ordbok

gudene

75 treff

  • blot

    substantiv ofring til gudene ...
  • viegave

    substantiv gave som er (inn)viet (til en guddom) jf. votivgave ...
  • netid

    substantiv (tid da Månen er i) ne ...
  • aselære

    substantiv læren om æsene (de norrøne gudene) ...
  • asaborg

    substantiv borg som tilhører æsene (de norrøne gudene) ...
  • diar

    substantiv (navn på) de norrøne gudene, æsene ...
  • lojalitetserklæring

    substantiv erklæring som bekrefter (en persons) lojalitet ...
  • takkefest

    substantiv fest holdt for å vise takknemlighet jf. høsttakkefest ...
  • åsatroende

    adjektiv som tror på æsene (de norrøne gudene) ...
  • blotspon

    substantiv innviet spon som ble brukt til å utforske gudenes vilje ...
  • asadrøm

    substantiv drøm om æsene (de norrøne gudene) ...
  • euhemerisme

    substantiv teori fremsatt av Euhemeros om at gudene (bare) hadde vært fremragende mennesker, teori som søker å tolke myter som historiske hendelser ...
  • delisk

    adjektiv det deliske problem ...
  • blote

    verb ofre (til gudene) ...
  • takkeskål

    substantiv skål som utbringes som takk, idet man takker for noe jf. takketale ...
  • hellefisk

    substantiv kveite ...
  • midgardsslange

    substantiv orm, uhyre som skal ligge på bunnen av verdenshavet rundt alle land ...
  • asura

    substantiv kaosfremmende, demonisk skapning som står i opposisjon til gudene ...
  • gudfryktig

    adjektiv som frykter Gud (eller gudene) ...
  • pierce

    verb stikke hull (i f.eks. øreflipp, navle, nese) for så å sette inn metallgjenstand som ring, smykke, barbell ...
  • ulykkestid

    substantiv tid fylt av ulykke ...
  • promethium

    substantiv radioaktivt, metallisk grunnstoff (lantanoid) som finnes i uranholdige mineraler som et fisjonsprodukt, brukt i små atomdrevne batterier i satellitter kjemisk symbol Pm ...
  • santal

    substantiv person av et indoiransk folk i det østlige India og Bangladesh ...
  • kulturtrinn

    substantiv trinn, stadium i kultur eller kulturutvikling jf. kulturnivå ...
  • strutsefjær

    substantiv fjær (især vinge- og halefjær) av struts, brukt til pynt ...
  • forgjeves

    adverb, adjektiv uten resultat, nytteløs ...
  • høysetesstolpe

    substantiv en(hver) av de to (store) stolper som står på hver side av høysetet og som har utskårne gudebilder og blir betraktet som hellige ...
  • husherre

    substantiv overhode for en husstand, jf. husfrue, husholder ved internat e.l. ...
  • kulturbringer

    substantiv person e.l. som bringer med seg, formidler opplysning og innsikt på det kulturelle plan ...
  • moffe

    substantiv morfin ...
  • polyteisme

    substantiv tro på, lære om flere guder til forskjell fra monoteisme ...
  • diva

    substantiv keiserinne som var blitt opptatt blant gudene, berømt og feiret sangerinne eller skuespillerinne ...
  • halvgud

    substantiv menneske som er opptatt blant gudene, person som anses som overmenneskelig ...
  • panteon

    substantiv tempel for alle guder, gudeverden minnehall for berømte personer(forestilt) fellesskap av personer som har gjort seg fortjent til evig berømmelse ...
  • tilsmile

    verb smile til (noen), være (noen) blid, gunstig, gi uttrykk for, meddele ved smil ...
  • offergave

    substantiv gave bestemt til offer ...
  • prestinne

    substantiv kvinnelig, hedensk prest, prestefrue, jf. bispinne og suffikset -inne, kvinne som begeistret forkynner av en idé jf. prest ...
  • dårlighet

    substantiv tåpelighet, uforstandig, ubesindig ytring eller handling, noe som er blottet for alvor og dypere (religiøs, moralsk) verdi ...
  • gigant

    substantiv usedvanlig stort vesen, usedvanlig stor person av betydning, dominerende skikkelse (innenfor fagområde, kunstart e.l.) jf. kjempe ...
  • læresetning

    substantiv setning som inneholder en grunntanke i en (vitenskapelig, religiøs) lære ...
  • titan

    substantiv urvesen i gudeslekt som forsøkte å stjele makt fra de olympiske gudene, men ble nedkjempet, person med mektige, overmenneskelige krefter og sterk lidenskap jf. gigant, h...
  • fremstå

    verb stå, tre frem, jf. fremstående, komme frem ...
  • innbyrdes

    adjektiv seg imellom, gjensidig ...
  • misjonær

    substantiv person som driver, arbeider med misjon, jf. emissær, misjonærstilling ...
  • ragnarok

    substantiv veldig kamp mellom guder og jotner som fører til verdens undergang, katastrofe (med voldsomme ødeleggelser) ...
  • styggedom

    substantiv ondskap, noe stygt, uhyggelig, nifst, farlig noe forkastelig, syndig, usømmelig e.l. ...
  • fidibus

    substantiv sammenfoldet papirstrimmel til å tenne tobakkspipe e.l. med ...
  • nimbus

    substantiv regnsky, strålekrans i ikonografien som især omgir Gud Faders eller Kristi hode, strålende ære, berømmelse ...
  • samkvem

    substantiv (selskapelig) sammenkomst, selskapforbindelse ...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • dumhet

    substantiv det å være dum, dum, uoverlagt handling, ytring e.l. ...
  • hybris

    substantiv overmot eller hovmod som et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt, overmot ...
  • mellommann

    substantiv person som formidler mellom to parter, person som opptrer på en annens vegne i et forretningsanliggende, person som kjøper for å selge videre mellomhandler ...
  • sekularisere

    verb gjøre (kirkelig eiendom eller formuerett) verdslig, verdsliggjøre ved å begrense religionens betydning og påvirkning ...
  • orakel

    substantiv person, medium e.l. som formidler (i flertydige ordlag) det som antas å være gudenes budskap, råd, svar, spådom gitt av gudene i et orakel, person som anses ...
  • begrensning

    substantiv det å begrense, noe som begrenser, setter grenser for en person, en institusjon e.l.det å begrense seg, (sørge for) å holde seg innenfor visse grenser, restr...
  • lem

    substantiv (bevegelig) kroppsdel (særlig arm eller ben), penis jf. baklem, forlem, medlem jf. fattiglem, legdelem, menighetslem ...
  • yndest

    substantiv det å være yndet, avholdt, elsket (av en annen eller andre), (erotisk) kjærlighet gunst ...
  • begynne

    verb gå i gang med, være den som tar til (med noe), gå inn i, ta til, gå ut fra, ha sitt utgangspunkt (på et nærmere angitt sted), ha som førs...
  • olympisk

    adjektiv som hører til eller kommer fra Olympia, som tilhører eller angår olympiske leker som hører til eller angår (gudene på) Olymposopphøyet, s...
  • magi

    substantiv det å påvirke, manipulere omgivelsene ved hjelp av overnaturlige krefter, utførelse av tryllekunster (udefinerbar) sterk påvirkningskraft eller tiltrekningskr...
  • blekne

    verb gradvis miste fargen, gradvis bli matt og utydelig, miste glans, fortone seg blekt, hvitaktig miste omfang, betydning eller storhet, gradvis eller i forhold til noe annet, bli blek (...
  • dyktig

    adjektiv i stand til som (ut fra evner, ferdigheter) utfører sitt arbeid godt, utført på en måte som vitner om innsikt og ferdighet drabeligrikelig (med), ordentlig ...
  • gresk

    adjektiv som gjelder Hellas og grekere, som skriver seg fra eller forbindes med Hellas, især i klassisk tid uforståelig ...
  • effekt

    substantiv virkning, noe som skaper en bestemt ramme for hovedhandlingen i kunstnerisk fremførelse, forestilling, film e.l., tilgjort, (overdrevent) dramatisk opptreden, handlemåte ...
  • dødelig

    adjektiv som en gang må dø, menneske som en gang må dø motsatt udødelig, som forårsaker eller kan forårsake døden, ødeleggendevoldso...
  • offer

    substantiv (materiell) gave som (gjennom kult) blir brakt, overgitt en guddom eller åndelig vesen, Jesu oppofrelse på korset (som siden reaktualiseres i kirkens sakramenter, isæ...
  • jul

    substantiv høytid til minne om Kristi fødsel (på 300-tallet festet til 25. desember), jf. veslejul, før-kristen feiring midtvinters jf. midtvintersblot ...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • tråd

    substantiv spunnet eller tvunnet fiber, tynnere enn snor eller hyssing, tråd brukt til å sy med, tråd i vev, tråd som del av garn, snor e.l., tråd som uttrykk for n...
  • himmel

    substantiv verdensrommet slik det umiddelbart fortoner seg for det menneskelige øye, som en hvelving hvor man kan se Solen, Månen, planeter, stjerner og skyer, område, felt te...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 75 av 75 totalt