Det Norske Akademis Ordbok

"hører sammen"

62 treff

  • konsernregnskap

    substantiv samlet regnskap for virksomheter som hører sammen ...
  • mangletøy

    substantiv manglestokk og manglebrett som hører sammen ...
  • arteriosklerotisk

    adjektiv som hører sammen med, skyldes arteriosklerose ...
  • samhørig

    adjektiv som hører sammen ...
  • datasett

    substantiv mengde av data som hører sammen ...
  • fokkvinter

    substantiv vinter med særlig mye fokksnø og snøskavler ...
  • parkabel

    substantiv kabel som består av isolerte kobbertråder som hører sammen i par ...
  • koppetøy

    substantiv sett av kopper som hører sammen ...
  • storindustriell

    adjektiv som gjelder eller hører sammen med storindustri ...
  • anbringelsesinstitusjon

    substantiv institusjon for anbringelse av personer som trenger sosial omsorg eller pleie ...
  • paralytisk

    adjektiv som har form av eller hører sammen med paralyse ...
  • datamasse

    substantiv masse, samling av data som hører sammen og behandles som en enhet ...
  • kløverblad

    substantiv blad av kløver, stilisert gjengivelse av slikt blad tre personer som hører sammen, opptrer sammen jf. trekløver ...
  • setningsledd

    substantiv gruppe av ord (i en setning) som hører sammen syntaktisk og semantisk (f.eks. ved at de flyttes sammen eller kan erstattes av et enkeltord) og har en bestemt funksjon i setning...
  • øygruppe

    substantiv gruppe av øyer som hører sammen geografisk ...
  • anastrofe

    substantiv figur som består i at ord (ledd) som hører sammen, blir satt i en rekkefølge som er omvendt av den normale, f.eks. subjektet Sverre foran verbet i fra dets h&oslas...
  • problemkompleks

    substantiv kompleks av problemer som hører sammen ...
  • ettersende

    verb sende etter, videre, sende etter (i tid, etter forrige utsendelse) (det det hører sammen med) ...
  • undergruppe

    substantiv mindre gruppe som er underordnet en større gruppe eller en hovedgruppe jf. underavdeling ...
  • sekularitet

    substantiv (samfunns)syn, tilstand som ikke grunner seg på religion ...
  • tilhørende

    adjektiv som hører sammen med noe ...
  • garnityr

    substantiv sett av noe som hører sammen, f.eks. ensartede smykker, kniver og gafler, bordservise, serie av baderomstilbehør, samtlige grader i et skriftsnitt (mager, halvfet, fet e...
  • tilhørig

    adjektiv som hører til ...
  • regelsett

    substantiv gruppe av regler som hører sammen ...
  • kortstokk

    substantiv bunke, sett av spillkort som hører sammen, især sett som består av 52 kort (12 billedkort og 40 uten bilde), merket med hjerter, kløver, spar og ruter jf. st...
  • sementere

    verb dekke, kle, feste, fylle med sement, fastholde (og styrke) (noe eksisterende), øke innholdet av et stoff i overflaten av et metall ved å la stoffet diffundere inn i met...
  • detaljering

    substantiv utsmykkende detaljer på bygning ...
  • ruskomsnusk

    substantiv matrett som er en sammenblanding av forskjellige små matrester som egentlig ikke hører sammen, stekte matrester rotete blanding av uensartede og usammenhengende bestandde...
  • zeugma

    substantiv stilfigur med overraskende sammenstilling av ord som innholdsmessig ikke hører sammen ...
  • kulturutveksling

    substantiv utveksling av kulturelle produkter, aktiviteter o.l. ...
  • sammenskrive

    verb skrive sammen i ett ord, forfatte ...
  • sperring

    substantiv det å sperre(s) eller være sperret, det å sperre jf. avsperring, stengsel, hindring (eller annen forholdsregel) som tjener til å sperre (særlig et omr&ar...
  • midte

    substantiv midtre (midterste) del, område, jf. midt, samling av personer som hører sammen på grunn av virksomhet eller (også) interesser ...
  • cluster

    substantiv knippe av enheter eller fenomener som hører sammen, klynge klang av mange toner som ligger nær hverandre (med sekundintervalls avstand), gruppe av terminaler ...
  • kvinneliv

    substantiv liv, livsløp slik det arter seg for kvinner til forskjell fra mannsliv ...
  • upassende

    adjektiv som ikke passer (for), hører sammen, harmonerer (med) (noe), som strider mot skikk og bruk, god tone, vedtatte regler ...
  • make

    substantiv en(hver) av to personer eller dyr som hører sammen som et par, en(hver) av to ting som hører sammen i par (f.eks. sko, hansker e.l.) jf. ektemake, jevnbyrdig person, no...
  • ensemble

    substantiv kunstnerisk personale ved opera, teater eller ballettinstitusjon, (mer eller mindre organisert) gruppe musikere eller dansere som fremfører et spesielt repertoar, standardiser...
  • dress

    substantiv herrejakke og -bukse i samme stoff, ofte med vest, buksedress for kvinne jakke og bukse som hører sammen, til bruk i fritids- og sportssammenheng, av både barn og voksnes...
  • miljø

    substantiv fysiske omgivelser, forhold som mennesker, dyr og planter lever i, livsforhold i, hos en organisme jf. økologi, natur, klima, habitat, samlebetegnelse for personlige, sosiale, ...
  • system

    substantiv gruppe, helhet av enkelte deler (som naturlig hører sammen), formasjon jf. nervesystem, planetsystem, solsystem, vannsystem, linjesystem, planmessig sammenstilling, klassifikas...
  • selvstendig

    adjektiv som danner en enhet for seg selv, nasjonalt uavhengig, som kan stå for seg selv (og ikke er underordnet noen annen setning) som selv eier og driver sin virksomhet, som drives p&...
  • tvilling

    substantiv et(hvert) av to barn født i samme fødsel, et(hvert) av to dyr som er født i samme fødsel (av dyr som vanlig får én unge), som består av ...
  • ætt

    substantiv gruppe av personer som nedstammer fra samme person, (samtidig levende) gruppe av en stamfars mannlige etterkommere, barn jf. farsætt, morsætt, kongeætt, vikingæ...
  • rase

    substantiv gruppe innenfor en art med flere felles arvelige anlegg som skiller den fra andre grupper innenfor samme art, gruppe innenfor en husdyrart med visse karakteristiske trekk utviklet gje...
  • krets

    substantiv sirkel, ringformet bane som en bevegelse foregår i, personer, gjenstander e.l. som er stilt opp i, danner en ring, sirkel, lukket system av ledninger, sammenkobling av elektroni...
  • par

    substantiv likemann, enhet, helhet av to gjenstander som hører sammen eller er forbundet for et bestemt formål, gjenstand som består av eller har to like deler enhet, lag av ...
  • sang

    substantiv det å synge, strøm av toner, melodi som synges, strøm av toner fra (sang)fugler, strøm av toner, melodi fra instrument, melodiøs, rytmisk lyd, dur so...
  • stokk

    substantiv (ubearbeidet) trestamme, tilhugget trestamme brukt som bygningsmateriale, sengestokk, fallstokk, lang, tung treblokk til å spenne, låse om bena på fanger, gapestokk,...
  • tøy

    substantiv sett av gjenstander som hører sammen eller en enkelt gjenstand brukt eller bestemt som redskap til et visst formål, sett av sammenhørende gjenstander brukt i kj&os...
  • klasse

    substantiv gruppe av vesener, ting, begreper med bestemte felles kjennetegn, jf. art, slag, gruppe av mennesker som hører sammen sosialt og (især) økonomisk, jf. stand, arb...
  • samling

    substantiv det å samle(s), det å samle, ordne til helhet eller enhet, treffpunkt med liten avstand mellom på skyteskive jf. innsamling, oppsamling, sammenkomst, religiøs...
  • serie

    substantiv rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles helhet (og følger etter hverandre i tid), rekke av verker (...
  • rote

    verb grave, kare (i jord e.l.) med kroppsdel eller redskap (for å finne noe), skape uorden, motsatt rydde, (under leting) snu, vende, flytte på ting så de kommer i uord...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • verk

    substantiv utførelse av (større, vanskeligere) arbeid, handling, plan, tiltak, (virksomhet knyttet til) foretak jf. arbeid, avgrenset gjerning, arbeid som skal, bør utf&osla...
  • folk

    substantiv samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tj...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...
  • hel

    adjektiv som er i sin opprinnelige eller i sin riktige og normale skikk og form, som er uten brist, hull eller annen skade, som ikke er oppdelt, knust e.l., som ikke er tilsatt noe annet som o...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • de

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) man, kalt adjektivets bestemte artikkel, jf. Deres ...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt