Det Norske Akademis Ordbok

"helt stille"

57 treff

  • damstille

    adjektiv helt stille ...
  • døende

    adverb døende stille/stilt ...
  • steinstille

    adverb helt stille, ubevegelig (som en stein) jf. stein (adverb) ...
  • strøm

    adjektiv som har (sterk) strøm ...
  • tverrstille

    adjektiv plutselig, brått helt stille ...
  • doggende

    adverb doggende stille ...
  • dammende

    adverb dammende stille ...
  • dødstyst

    adjektiv helt stille ...
  • dødsstille

    adjektiv helt stille ...
  • knepptyst

    adjektiv helt stille, tyst ...
  • blæ-blæ

    substantiv innholdsløst snakk ...
  • lufthav

    substantiv Jordens atmosfære, ugjennomsiktig luft ...
  • kneppstille

    adverb helt stille ...
  • spisekrok

    substantiv krok (i stue eller kjøkken) til å spise i ...
  • stillehavsblekksprut

    substantiv art av kjempeblekksprut som lever i Stillehavet og regnes som verdens største blekksprut vitenskapelig navn Enteroctopus dofleini ...
  • blikk

    adverb helt ...
  • lyskryss

    substantiv gate- eller veikryss hvor trafikken er regulert av trafikklys ...
  • bomstille

    adjektiv helt stille jf. bom ...
  • rallen

    substantiv ralling ...
  • musende

    adverb musende stille ...
  • dam

    adjektiv helt stille, (død) dam stille ...
  • lyske

    substantiv (parti omkring) furen mellom forsiden av låret og underlivet ...
  • hysjetegn

    substantiv det å sette en pekefinger loddrett foran munnen, som tegn på at man ikke skal lage lyd jf. hysj (interjeksjon) og hysje ...
  • nyve

    substantiv rynke i pannen (som uttrykk for misnøye eller sinne) ...
  • sabla

    adjektiv, adverb forbannet ...
  • tyss

    interjeksjon jf. hysj ...
  • svinebinde

    verb binde sammen føttene (to og to) på (svin eller annet dyr), binde (person) på hender og føtter, forankre, fortøye (fartøy) så det (uanse...
  • blikkstille

    adjektiv så stille at vannflaten er rolig og blank, jf. blikk stille, uten lyd ...
  • vindstille

    substantiv det at det ikke blåser noen vind ...
  • distrahere

    verb gjøre adspredt, tankespredt ...
  • hysj

    interjeksjon jf. sjt, tyss ...
  • yre

    verb regne med ørsmå, støvfine, nesten svevende dråper, sprute, skvette i fint dryss, i tett dråpefall snø i fint og tett dryssfalle, blåse i (...
  • søkkende

    adverb jf. søkk og søkka ...
  • guddom

    substantiv gud, guddommelig natur ...
  • klin

    adverb fullstendig ...
  • kurtisere

    verb gjøre kur (til), oppfordre til paring, smiske med ...
  • vridning

    substantiv det å vri(s), det å vri seg, sno seg, forvridning vridd, forvridd stilling, dreining (til noe bedre) ...
  • forandring

    substantiv det å forandre(s) jf. forvandling, utvikling ...
  • klagesang

    substantiv sang, dikt som er uttrykk for smerte, fortvilelse eller sorg, jf. elegi, (vedvarende) klaging ...
  • drøye

    verb gjøre drøy(ere), trekke ut, la trekke ut (fortsette å) oppholde seg ...
  • refse

    verb straffe (fysisk), ilegge refselse strengt klandre, kritisere ...
  • stirre

    verb se intenst (på noe eller noen) jf. nistirre, stivstirre ...
  • triangel

    substantiv trekant, trekantet gjenstand, område e.l., trekantet plass eller område, mest i bymessig strøk, slaginstrument i form av en stang bøyd til en likesidet trek...
  • hoste

    verb med særegen lyd støte luft ut gjennom stemmespalten for å fjerne slim eller fremmedlegemer fra luftveiene, vilkårlig frembringe en lyd som ved hoste, sæ...
  • sjakk

    substantiv svært gammelt brettspill, som spilles av to personer på sjakkbrett med 16 brikker hver, og som går ut på ved flytting av brikkene etter bestemte regler å...
  • speile

    verb gjengi bilde av, gi et bilde av, etterligne jf. avspeile, gjenspeile, kaste, vise sitt bilde på en speilflate, se seg selv i et speil, en speilflate jf. avspeile, gjenspeile, gi...
  • dirre

    verb være i skjelvende bevegelse (i korte små svingninger opp og ned eller frem og tilbake, men hele tiden på samme sted), fortone seg i urolige, flimrende bevegelser, la...
  • engel

    substantiv vinget gudevesen, god ånd som er Guds tjener og sendebud, figur som forestiller en engel, lignende vesen i andre høyere religioner, person som beskytter en eller redder e...
  • lytte

    verb anstrenge seg (og holde seg stille) for å oppfange, oppfatte lyd, stå skjult, på lur for å høre hva andre snakker om, undersøke ved å legge...
  • mus

    substantiv fellesbetegnelse for smågnagere mindre enn f.eks. vånd, jf. rotte, andre dyr enn smågnagere som ligner mus av utseende eller i levesett, jf. moskusmus, snøm...
  • helt

    adverb uten tilsetning av annet stoff eller materiale, fullt ut, ofte svarende til like, helt gjennom, helt ut ...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • fryse

    verb gå over i fast form eller bli hard under påvirkning av kulde, eller dekkes av is, som ikke lenger tilføres eller kan disponeres, bli skadet eller ødelagt av ...
  • drag

    substantiv det å dra (særlig om den enkelte bevegelse), åretak, det å trekke (suge) luften til seg når man puster, det å dra ut, slurk, svak muskelbevegelse i...
  • tett

    adjektiv som har sine enkelte bestanddeler nær sammen, slik at det bare så vidt er åpninger mellom dem, som er uten hull eller sprekk(er), ikke slipper ut innholdet, ikke sl...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt