Det Norske Akademis Ordbok

"heve seg"

40 treff

  • hevemiddel

    substantiv middel, tilsetningsstoff som får deig til å heve seg ...
  • skystevne

    verb stevne, heve seg mot skyene ...
  • hev

    substantiv surdeig ...
  • raske

    verb heve seg, især den siste tiden før steking ...
  • kreter

    substantiv innbygger av, person fra Kreta ...
  • rask

    substantiv det å heve seg, især i den siste tiden før steking ...
  • høye

    verb gjøre høy(ere), løfte seg jf. opphøye ...
  • bakepulver

    substantiv pulver (med bl.a. natriumhydrogenkarbonat, natron) som får kakedeig eller -røre til å heve seg ...
  • reis

    substantiv det å reise, heve seg, jf. bunnreis, plogformet stabel av felte trær, jf. reisved, tømmerreis, vedreis, stillas jf. tømmerreis ...
  • rise

    verb reise seg, stige oppstå opp ...
  • motspråk

    substantiv språk(bruk) som står i motsetning til en mer tradisjonell, etablert språk(bruk) jf. mot (preposisjon), mot (adverb) og språk ...
  • hevning

    substantiv det å heve(s), det å heve seg forhøyning (i terrenget), trykktung verstakt til forskjell fra senkning ...
  • hauge

    verb legge i haug, bli til en haug, haugerheve seg synlig ...
  • transcendere

    verb overskride (erfaringens grenser) (og heve seg opp til et høyere, oversanselig plan) ...
  • surdeig

    substantiv sterkt gjæret deig med sur lukt og smak (som tilsettes ny deig for å få den til å heve seg), (varig åndelig, kulturell) inspirasjonskilde, påvirkn...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • høyne

    verb gjøre høy(ere), heve opp, reise, bli høyere gjøre høyere, løfte opp på et høyere nivå, heve seg opp på et høy...
  • stige

    verb bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt), gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover), stadig gå (langsomt) bevege s...
  • gjennomsnitt

    substantiv samlet tallverdi av ensartede størrelser, dividert med summen av dem, middels nivå, som tilhører gjennomsnittet ...
  • hybris

    substantiv overmot eller hovmod som et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt, overmot ...
  • jordbunden

    adjektiv som ikke kan heve seg over jordoverflaten, bundet til (arbeid i) jordbruket, som gjelder eller er knyttet til det materielle og praktiske jordisk ...
  • vingeslag

    substantiv enkelt slag, bevegelse av vingene især hos fugl som er i flukt, rytmisk, taktfast bevegelse i toner, tonerekke som synes å stige eller heve seg, lyd av, forvarsel om noe...
  • reisning

    substantiv oppbygging, oppførelse (av bygning e.l.), jf. boligreising, det å heve(s) eller heve seg fra forfall, forkommenhet e.l., opprør, jf. folkereisning, (rank, kraft...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • ambisjon

    substantiv ærgjerrighet, mål, planer om å oppnå noe som krever stor innsats, jf. ambisiøs, konkret mål ...
  • begrensning

    substantiv det å begrense, noe som begrenser, setter grenser for en person, en institusjon e.l.det å begrense seg, (sørge for) å holde seg innenfor visse grenser, restr...
  • rage

    verb stikke (høyt) opp, frem (i forhold til omgivelsene), utmerke seg, jf. fremragende, svaie ...
  • tårne

    verb stable, dynge (opp til stor høyde, i stor haug eller mengde), bygge opp, reise (til stor høyde) hope seg sammen, samle seg eller reise seg (og fortone seg) som en h&osla...
  • løfte

    verb bringe opp i en høyere stilling, gi en (mer) oppadvendt retning, heve (opp) fra underlaget og flytte (en kortere strekning), hente heve seg, heve seg heve (stemme, tone), hjel...
  • løft

    substantiv det å løfte (især om den enkelte gang), vekt som det krever (en viss) anstrengelse å få løftet, det som løftes, det å heve seg, kraf...
  • reaksjon

    substantiv endring i tilstand eller adferd som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, det å reagere, det å reagere, tilstand, utvikling oppstått som ettervirk...
  • substantiv en av de fingerlignende, leddede deler av foten (hos mennesker og dyr), jf. lilletå, stortå, forreste avsmalnende del av strømpefot, forreste, avsmalnende del av ...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • lette

    verb gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.), stjele, rane (især sprit fra smuglere) gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere, gjør...
  • koke

    verb være på kokepunktet, syde og boble, være i urolig, bølgende, skummende bevegelse i (sterk) vind eller strøm, være i sterk bevegelse (og derved se...
  • vinge

    substantiv hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap, noe som har vingelignende form, vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt, hv...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt