Det Norske Akademis Ordbok

himmelens

100 treff

  • himmelbehersker

    substantiv himmelens behersker ...
  • ekvatorhøyde

    substantiv vinkel mellom himmelens ekvator og et steds horisont ...
  • deklinasjonssirkel

    substantiv sirkel gjennom himmelpolene loddrett på himmelens ekvator ...
  • nordpunkt

    substantiv skjæringspunkt mellom meridian og horisont nærmest himmelens nordpol jf. nord ...
  • himmelarm

    substantiv himmelens arm jf. strålearm ...
  • himmelekvator

    substantiv tenkt sirkel på himmelsfæren i plan med Jordens ekvator ...
  • jevndøgnspunkt

    substantiv punkt på himmelkulen hvor ekliptikken skjærer himmelens ekvator jf. jevndøgn ...
  • dagsirkel

    substantiv sirkel (parallell med himmelens ekvator) som et himmellegeme synes å gjennomløpe i løpet av et døgn ...
  • polarstjerne

    substantiv stjernen nærmest himmelens nordpol, for tiden i stjernebildet Lille bjørn ...
  • gravdugg

    substantiv dugg som faller på en grav ...
  • breddesirkel

    substantiv tenkt sirkellinje parallell med himmelens ekvator, tenkt sirkellinje gjennom punkter på jordoverflaten med samme geografiske bredde ...
  • parallellsirkel

    substantiv sirkel på himmelkulen parallell med himmelens ekvator, sirkel trukket parallelt med Jordens ekvator ...
  • helgod

    adjektiv helt igjennom god ...
  • deigrand

    substantiv rårand (i brød) ...
  • himmelbryst

    substantiv himmelens lys og varme tenkt som Guds bryst jf. himmelbarm ...
  • middelsol

    substantiv tenkt sol som beveger seg med jevn hastighet i himmelens ekvator, én gang rundt på ett år jf. middeltid ...
  • blyfarge

    substantiv farge som ligner bly, blysalt brukt som fargestoff i maling ...
  • gullrokk

    substantiv rokk av gull, gullris, kongslys ...
  • kartprojeksjon

    substantiv projeksjon brukt ved utarbeidelse av kart for å overføre Jordens (himmelens) krumme flate til en plan avbildning ...
  • purpurvarm

    adjektiv som har purpurets varme fargetone jf. varm ...
  • idkraft

    substantiv handlekraft ...
  • gavefylt

    adjektiv fylt av gaver ...
  • nattviss

    adjektiv som kommer eller inntreffer hver eneste natt til forskjell fra dagviss ...
  • velfundert

    adjektiv vel, solid fundert ...
  • sølvstripe

    substantiv sølvglitrende stripe ...
  • lysdunkel

    adjektiv som er dunkel, mørk, men allikevel svakt gjennomskint, jf. dunkellys, klardunkel, som er dunkel, mørk, men har lyse partier eller punkter ...
  • vannfat

    substantiv fat til å ha vann i, vaskefat ...
  • ridderdåd

    substantiv ridderlig dåd, bragd jf. heltedåd ...
  • planiglob

    substantiv plant kart over (en av) jordens eller himmelens halvkuler ...
  • drømmesmil

    substantiv smil under drøm, søvn ...
  • fargeskjær

    substantiv skjær av (en bestemt) farge ...
  • rektascensjon

    substantiv avstand (målt mot øst på himmelens ekvator) fra vårjevndøgnspunktet til deklinasjonssirkelen gjennom et himmellegeme, koordinat på himmelkulen (...
  • hamartia

    substantiv feilgrep hos helt i gresk tragedie, som fører til heltens fall, synd jf. hamartiologi ...
  • skyjag

    substantiv sterk bevegelse, drift i skyer, skyer i jagende drift ...
  • deklinere

    verb ha en viss avstand fra (himmelens) ekvator, gå nedover, bøye substantiver, adjektiver eller pronomener i tall og kasus jf. konjugere ...
  • ekvator

    substantiv tenkt sirkel trukket rundt Jorden, som er vinkelrett på Jordens akse og går midt mellom Nordpolen og Sydpolen, jf. linje, tilsvarende linje på andre himmellegemer, ...
  • meridian

    substantiv tenkt storsirkel som går gjennom Jordens poler og står loddrett på ekvator, jf. nullmeridian, storsirkel på himmelkulen gjennom himmelens nordpol og observasj...
  • hvetekorn

    substantiv (frø)korn av hvete ...
  • sitatfusk

    substantiv det å sitere bevisst uriktig jf. fusk ...
  • storaugur

    substantiv betydelig, ledende augur ...
  • ærverdighet

    substantiv det å være ærverdig jf. velærverdighet ...
  • uskyldsøye

    substantiv (barnlig) uskyldig øye eller blikk ...
  • deklinasjon

    substantiv avstand (målt langs deklinasjonssirkelen) som en stjerne har fra himmelens ekvator, jf. rektascensjon, misvisning av kompassnålen, bøyningbøyning av substa...
  • jordmasse

    substantiv mengde, masse av jord, jordklode ...
  • tall-løs

    adjektiv som på grunn av sin umåtelige mengde, størrelse e.l. ikke kan telles ...
  • isblå

    adjektiv blå som klar is ...
  • menneskesønn

    substantiv (sønn av et) menneske, ...
  • nordpol

    substantiv jordaksens nordlige endepunkt, til forskjell fra sydpol, nordlige endepunkt for planet- eller måneakse, det nordlige endepunkt av Jordens rotasjonsakse forlenget ut i himmelro...
  • sydpol

    substantiv jordaksens sørlige endepunkt, til forskjell fra nordpol, sørlige endepunkt for planet- eller måneakse, det sørlige endepunkt av Jordens rotasjonsakse forl...
  • gjennomsiktighet

    substantiv det å være gjennomsiktig jf. forståelighet ...
  • planetarium

    substantiv mekanisk modell av solsystemet, instrument som viser himmelens utseende og himmellegemenes bevegelse ved hjelp av projeksjonsapparater som kaster bilder på innsiden av en halvk...
  • vendekrets

    substantiv en(hver) av de to breddesirkler som er parallelle med himmelens ekvator i avstanden 23° 27', hvor Solen oppnår sin største, henholdsvis minste, deklinasjon, hvoretter...
  • fortoning

    substantiv det å fortone seg, måte som noe fortoner seg, fremtrer på fargetone ...
  • sturen

    adjektiv som sturer, stur ...
  • utsynge

    verb synge ut (om), synge til ende ...
  • himmel

    substantiv verdensrommet slik det umiddelbart fortoner seg for det menneskelige øye, som en hvelving hvor man kan se Solen, Månen, planeter, stjerner og skyer, område, felt te...
  • gjenspeiling

    substantiv det å gjenspeile(s), speilbilde ...
  • port

    substantiv (større) åpning i mur, gjerde e.l. for gjennomgang eller gjennomkjøring (ofte med sidestolper, sjeldnere med overbygning og som regel med bevegelig lukke) som f&os...
  • metonymisk

    adjektiv som utgjør, hører til, minner om en metonymi, en stilistisk figur hvor et ord erstattes med et som er begrepsmessig nært forbundet med det (f.eks. hele byen for al...
  • baldyre

    verb brodere, især med gull- eller sølvtråd, perler o.l. ...
  • fordunkle

    verb gjøre mørkere, jf. dunkle, sette i skyggen, gjøre uklar, tåkete jf. dunkle ...
  • himmelrike

    substantiv himmelens rike, det himmelske rike ...
  • innskrive

    verb skrive, risse, hugge (noe) inn i form av skrifttegn, føre, skrive inn (i bok, register, protokoll e.l.), konstruere (en figur i en annen figur så den indre figuren g&ar...
  • duggete

    adjektiv fuktig av dugg, dekket av dugg, tårefylt (av sorg, bevegelse), bedugget ...
  • sluse

    substantiv kunstig skipsløp mellom to vannområder (i kanal, mellom to innsjøer) med forskjellig nivå, slusekammer åpning, port med luke eller lem i demning, gjen...
  • utleve

    verb leve ut, som har levd et langt (utsvevende) livsom ikke lenger er frisk, produktiv ...
  • blå

    substantiv blå farge, noe (særlig himmel, sjø) som er blått, synsrand ...
  • blåne

    substantiv noe som ligger så langt borte at det fortoner seg blått, går i ett med horisonten, blå flekk (på ellers skyet himmel), blå fargetone, tåke...
  • forsyn

    substantiv det høyeste guddommelige vesens omsorg, Gud ...
  • overalt

    adverb på alle steder, lengde overalt ...
  • stjernestøv

    substantiv mikrometeoritt, (tett) mengde, samling av små lysende partikler (som minner om eller er stjerner på himmelen), magisk pulver preg av suksess, skjønnhet, rikdom ...
  • lade

    substantiv bygning for oppbevaring av korn og høy jf. låve ...
  • radius

    substantiv rett linje, avstand fra sentrum i en sirkel eller kule og ut til omkretsen eller overflaten, forkortet r, avstand fra midtpunkt eller basis til yttergrense for et virkefelt e.l. jf. ...
  • hule

    substantiv (naturlig) hulrom inne i berg (fjell), med (forholdsvis) trang åpning utover, hulrom under jordoverflaten, ofte gravet ut av ville dyr og brukt som hi, lite rom, sted hvor man k...
  • ypperste

    adjektiv høyeste av byrd eller i rang, mest fremragende (i sitt fag, i bestemte ferdigheter e.l.), aller beste, fortreffeligste (i sitt slag) ...
  • jammerdal

    substantiv jorden, verden som stedet for elendighet, lidelse og sorg (til forskjell fra himmelen med sin salighet), sted fylt av elendighet og klaging, ...
  • vekter

    substantiv vaktsoldat, vaktmann (f.eks. på bymur, slottsmur, ved byport, slottsport), vokter jf. portvekter, mann ansatt for å opprettholde ro og orden i byen, gå nattlige vakt...
  • fe

    substantiv husdyr (især kyr), jf. fjærfe, småfe, storfe, eiendom, jf. danefe, fehirde, liggendefe, dum person ...
  • kramme

    verb trykke, stappe, presse (ned i), trykke, knuge med fingrene, hendene trekke, rote (i) med fingrene ...
  • aspekt

    substantiv stilling som to bevegelige himmellegemer til en bestemt tid inntar i forhold til hverandre på himmelkulen, sett fra et tredje himmellegeme, særlig fra Jorden, planetkonste...
  • tilta

    verb vokse, gjøre fremskritt motsatt avta, ta (noe) med maktuberettiget bemektige, tilegne seg, selvtatt ...
  • hær

    substantiv stor, sammensatt enhet av væpnede tropper, flokk, samling av forkjempere (for en sak, en idé e.l.), en stats samlede (land)krigsmakt jf. bondehær, fiendehær, ...
  • fader

    substantiv far, jf. forfader, landsfader, søren, far jf. fatter ...
  • flakke

    verb bevege seg, gli urolig hit og dit, som beveger seg, glir urolig hit og dit vandre, reise fra sted til sted uten bestemt mål og uten å slå seg til ro noe sted ...
  • tante

    substantiv fars eller mors søster eller svigerinne, grandtante jf. faster, moster, (eldre) venninne, nærstående bekjent av familien i forhold til familiens barn eller yngre ge...
  • utsettelse

    substantiv det å utsette(s), det å utsette(s), det å utsette(s) for en risikabel, ubehagelig handling, hendelse, prosess e.l., det å utsette(s), det å utsette(s...
  • høste

    verb meie, skjære, plukke av og berge inn, bringe under tak (særlig korn eller bær og andre brukbare deler av dyrkede, sjeldnere av viltvoksende vekster), plukke av, berg...
  • konsept

    substantiv tanke, utkast til en tekst (eller tale), miste konseptene, komme ut av konseptene, gå fra konseptene, bringe fra konseptenekonseptpapir, idé, plan som danner grunnlag...
  • sile

    verb la (væske) passere gjennom sil (for å fjerne tykkere bestanddeler), slippe igjennom (noe (sol)lys), gå nøye igjennom, rense for uegnet innhold, slippe igjenn...
  • skride

    verb bevege seg til fots, bevege seg, bevege seg forløpe, gå, forskyve seggli ...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • hav

    substantiv (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet, større, naturlig begrenset del av havet, større innsjø (med saltvann) til forskjell fra la...
  • skyld

    substantiv ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom, gjeld jf. jordskyld, landskyld, skatteskyld, matrikkelskyld, synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse, avgjør...
  • skygge

    substantiv ubelyst, mørkere felt begrenset av konturene av det som bryter lysstrømmen, sone, område hvor lyd eller annen bølgebevegelse ikke når frem (på g...
  • klokke

    substantiv (hengende) hvelvet, hul, kuppelformet metallgjenstand som klinger når den slås på (med hammer eller kolv), brukt f.eks. til å innkalle til gudstjeneste eller f...
  • stjerne

    substantiv fjernt himmellegeme som ser ut som en lysende prikk på natthimmelen, stjerne tenkt (opprinnelig etter astrologisk eller orientalsk oppfatning) som bestemmende for et menneskes l...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • herre

    substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...

Viser treff 1 til 102 av 102 totalt