Det Norske Akademis Ordbok

hindres

15 treff

  • uavvergelig

    adjektiv som ikke kan hindres jf. uavvendelig ...
  • parafimose

    substantiv smertefull tilstand som oppstår når forhuden blir liggende bak penishodet på en slik måte at tilbakestrømmingen av blodet hindres ...
  • radioskygge

    substantiv begrenset geografisk område hvor kontakt med en nærliggende radiosender eller basestasjon hindres av f.eks. terrengforhøyninger eller bygninger ...
  • bølgedemper

    substantiv middel (olje) til å dempe bølgene med (idet oljen brer seg ut over vannflaten og danner en tynn, sammenhengende hinne, og bølgene hindres i å sette kam og br...
  • avsavn

    substantiv det å måtte unnvære, tap som en eier (eller bruksberettiget) lider ved at man uberettiget hindres fra å benytte seg av sin eiendom (eller sin bruksrett) jf. a...
  • uavvendelig

    adjektiv som ikke kan hindres ...
  • hilde

    verb vikle inn (i), svøpe, hylle inn (og gjøre usynlig eller utydelig) få i sin makt, forblindet til forskjell fra uhildet ...
  • stige

    substantiv redskap dannet av to lengre parallelle stenger forbundet med tverrstilte trinnstenger, brukt (i loddrett eller skrå stilling) til å stige, klatre oppover eller nedover p&a...
  • overbevisning

    substantiv det å overbevise, fast, sikker mening, tro sikkerhet ...
  • hindre

    verb være i veien for, (prøve å) holde tilbake (fra en handling e.l.) stå (stengende) i veien for, (prøve å) umuliggjøre ...
  • press

    substantiv det å presse, trykk av presse, strykejern e.l., sterk utnyttelse, forsering av kraft i seil, maskin e.l., stramming, spenning av muskler, tidligere øvelse i vektlø...
  • kvele

    verb pine, pinefull ta livet av ved å stanse lufttilførselen til lungene, slukke ved å stanse lufttilførsel hindre i å trekke pusten, som forhindrer en i &a...
  • vekst

    substantiv det å vokse, det å vokse, utfolde seg, utvikle seg, det å vokse, økes, tilta (i mengde, omfang, tall) jf. oppvekst, misvekst, størrelse eller form som ...
  • karakter

    substantiv artsmerke, jf. kjønnskarakter, særpreg, psykisk grunnpreg, psykiske egenskaper preget av fasthet person med særpreg, (fiktiv) persontype, skildret i litteratur, t...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt