Det Norske Akademis Ordbok

"i ørene"

64 treff

  • øresus

    substantiv susing, ringing i ørene, fremkalt av tretthet eller sykdom jf. tinnitus ...
  • hylgrine

    verb grine høyt og intenst ...
  • dottøret

    adjektiv som (midlertidig) har svekket hørsel (f.eks. som følge av sterkt smell) jf. (ha/få) dott(er) i ørene ...
  • gullhalvmåne

    substantiv halvmåneformet gullgjenstand ...
  • gulldobb

    substantiv dobb, hengende øresmykke av gull ...
  • sandrevle

    substantiv revle ...
  • klipsøredobb

    substantiv øredobb som klypes fast i øreflippen (og som dermed kan brukes uten at man har hull i ørene) jf. klips ...
  • øreklyp

    substantiv det å klype, knipe noen i ørene (som straff) ...
  • øreskjærende

    adjektiv som skjærer i ørene ...
  • smådjevel

    substantiv liten djevel, uanstendig, ondskapsfull bemerkning ...
  • badepike

    substantiv jente som bader, jente som poserer i badedrakt ...
  • ørevoks

    substantiv gult til gulbrunt, vokslignende, klebrig sekret som utskilles fra kjertler i ytre øregang ...
  • trehugger

    substantiv person som hugger, feller trær jf. tømmerhugger ...
  • øreskjegg

    substantiv kinnskjegg, hår i øre ...
  • blyring

    substantiv ring av bly, kraftig hodepine etter rangel dagen i forveien; tømmermenn jf. blyhatt, tømmermann (tømmermenn) ...
  • otoskopi

    substantiv undersøkelse av øregang og trommehinne ved hjelp av otoskop ...
  • brudediadem

    substantiv diadem beregnet på å bæres av brud jf. brudekrone ...
  • CD-spiller

    substantiv platespiller som omdanner lyd lagret på digitale plater (CD-er) til hørbar tale, sang, musikk o.a. ...
  • forgnaget

    adjektiv ødelagt av (for mye) gnaging, som er blitt gjentatt så ofte at man er blitt lei det ...
  • svett

    adjektiv dekket eller gjennomtrengt av svette, som lukter svette, som utsondrer dråper av væske nervøssom fremkaller nervøsitet, engstelse, stress ...
  • kaffekvern

    substantiv (hånd)kvern til å male kaffe på ...
  • refleksologisk

    adjektiv som gjelder refleksologi, lære som forklarer all adferd som reflekser og kombinasjoner av reflekser, især betingede, som gjelder refleksologi, behandling basert på ...
  • vattdott

    substantiv dott av vatt jf. bomullsdott ...
  • fiolinkonsert

    substantiv konsertstykke for fiolin og orkester, konsert på fiolin med akkompagnement ...
  • tott

    substantiv se tått, (sammenfiltret) mindre mengde av tråder, trevler, hår e.l., tust, dusk av hår, lite knippe lin jf. dott, tarmtott, frynse på den ytre fosterhin...
  • ball

    substantiv tull ...
  • dotte

    verb samle seg i dotter, spre utover som dotter ...
  • snutt

    substantiv liten eller kort del av noe, kort innslag med video og/eller lyd ...
  • identitetsmerke

    substantiv merke for personer (soldater, pasienter) eller dyr, jf. gjenkjennelsesmerke, (identitetsskapende) særtrekk ...
  • magebind

    substantiv bind, belte til å ha rundt magen, bånd rundt den midtre eller tykkeste delen av noe, jf. mage, bind, papirbånd rundt en boksmal papirstrimmel som ligger rundt en b...
  • oppløpsside

    substantiv langside (på idrettsbane) hvor oppløp og innkomst finner sted, siste og avgjørende del av et forløp, en prosess e.l. ...
  • dingeldangel

    substantiv noe (f.eks. prydgjenstand) som henger og dingler jf. berlokk ...
  • klips

    substantiv fjærende klemme, spenne med klypemekanisme på baksiden, ørepynt som festes til øreflippen med klemme, øremerke av plast som angir eier, metallklem...
  • bomullsdott

    substantiv dott av bomullsvatt, jf. vattdott, uselvstendig og viljeløs person jf. dott ...
  • barnaktig

    adjektiv som i opptreden, i vesen på en uheldig måte minner om et barn ...
  • leksikograf

    substantiv person som utarbeider ordbøker eller er utdannet eller driver forskning innen leksikografi, person som utarbeider leksika jf. encyklopedist ...
  • runge

    verb lyde sterkt med dyp klang, tale med sterk stemme ...
  • vankundighet

    substantiv det å være vankundig ...
  • stoiker

    substantiv tilhenger av stoisismen, jf. epikureer og kyniker, person som viser sterk selvbeherskelse og fasthet i karakteren jf. stoisisme ...
  • støtvis

    adverb i støt, som foregår, inntreffer i støtsom inntreffer med ujevne mellomrom ...
  • dott

    substantiv (løsrevet, ofte sammenballet, sammenfiltret) mindre mengde (håndfull e.l.) av et løst og lett stoff, mindre mengde av et slikt stoff brukt til et bestemt form&arin...
  • kile

    verb berøre (følsom kroppsdel hos en person) slik at det gir en (pirrende) lystfølelse, kile i magen ...
  • øyekrok

    substantiv vinkel hvor øvre og nedre kant av øyet møtes, innerste del av øyet (som man tenkes å se med når man skotter til siden)innerste halvveis skjult...
  • kateter

    substantiv forreste del av klasserom eller forelesningssal (tidligere en forhøyning), hvor læreren, foreleseren står eller sitter, og som elevene, studentene er vendt mot, uni...
  • refse

    verb straffe (fysisk), ilegge refselse strengt klandre, kritisere ...
  • dure

    verb gi en sterk og dyp (drønnende, brummende) enstonig, vedvarende lyd, drive på (særlig snakke) uten hensyn eller omtanke bevege seg hurtig eller målrettet (ev. ...
  • slusk

    substantiv slurvete, slyngelaktig person (især mann, gutt), lurvete person, (omreisende) anleggsarbeider jf. anleggsslusk, veislusk ...
  • voks

    substantiv stoff av en gruppe organiske forbindelser (animalske, vegetabilske eller mineralske) med lavt smeltepunkt (i eldre tid brukt som lakk til forsegling eller til lys), noe(n) (særl...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • propp

    substantiv gjenstand, legeme som stenger et hull, en åpning, ørepropp, kork jf. også blodpropp, tykkfallen, kortvokst person, jf. hissigpropp, hinder ...
  • stymper

    substantiv ynkelig, fattig, hjelpeløs person eller skapning, jf. stakkar, ussel, feig, dum person eller skapning jf. stakkar ...
  • dump

    adjektiv tung og trykkende, dyp, hul og dempet (fordi den høres langt borte fra eller gjennom tykt materiale), uklar, ubestemt (på en trykkende, knugende måte) uklar ...
  • kart

    substantiv plantegning av geografisk område, enten som en topografisk gjengivelse eller med inntegnede opplysninger om andre spesielle forhold, f.eks. politiske grenser, etnografiske forho...
  • sus

    substantiv susing, lyd av tale og bevegelse (fra en forsamling) sterk, overveldende (behagelig) fornemmelse, stemning, inntrykk av noe fjernt, opphøyet eller (også) imponerende, fo...
  • hull

    substantiv fordypning, jf. dump, søkk, grytehull, åpning (i noe eller tvers igjennom noe), avstand mellom to gjennomstukne åpninger (i en rekke av slike) jf. sammensetninger ...
  • klippe

    verb skjære, korte av, dele opp med saks (eller med lignende redskap, maskin hvor to eller flere skjærende deler beveges mot hverandre), skjære, korte av eller jevne h&ar...
  • tulle

    verb dreie, tvinne (rundt, i eller om hverandre), dreie seg, rulle seg (rundt) rulle, gå over ende røre, blande (opp i, sammen, ved roterende bevegelse, f.eks. i en gryte), v...
  • krype

    verb bevege seg med kroppen mot jorden, underlaget, bevege seg på alle fire, klatre (langsomt), gjemme seg komme langsomt, forsiktig, smygende, litt etter litt gli opp eller ned opp...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 64 av 64 totalt