Det Norske Akademis Ordbok

"i nesen"

64 treff

  • nesesykdom

    substantiv sykdom i nesen(s slimhinner) ...
  • nesespray

    substantiv flytende legemiddel som sprayes inn i nesen ...
  • tilstoppelse

    substantiv det å tilstoppe(s) jf. forstoppelse ...
  • kattepiss

    substantiv urin fra katt ...
  • variolere

    verb innpode innhold fra en koppeblemme i nesen eller under huden på friske mennesker (for å fremkalle immunitet mot kopper) ...
  • snøs

    substantiv det å snøse ...
  • snøse

    verb snuse, blåse i nesenblåse i nesen (som uttrykk for ringeakt eller sinne) ...
  • magesaft

    substantiv fordøyelsesvæske som dannes i kjertlene i magesekkens slimhinne ...
  • sinus

    substantiv utposning eller hulrom på eller i et organ, f.eks. bihule i nesen eller del av vene i hjernehinnen, trigonometrisk funksjon symbol sin ...
  • neseklype

    substantiv klype til å sette over nesen når man svømmer (for ikke å få vann i nesen) eller for å stoppe snorking ...
  • sprayvaksine

    substantiv vaksine som sprayes inn i nesen ...
  • nesekaste

    verb bebreide jf. kaste noen noe i nesen ...
  • pottetett

    adjektiv helt tett, jf. potte tett, helt uten lekkasje(r) ...
  • penishylster

    substantiv hylster, dekke til å beskytte, skjule eller fremheve penis, tradisjonelt båret av noen folkegrupper ...
  • kaffebønne

    substantiv bønnelignende frø av kaffetre ...
  • legemsskade

    substantiv skade på legeme, kropp, kroppsskade ...
  • kaffebrenneri

    substantiv anlegg for kaffebrenning, tilberedning av kaffebønner ved at de brennes (ristes) jf. kaffebrenner ...
  • nesering

    substantiv ring til å sette i nesen som pynt, ring til å sette i mulen på okse (for at man skal få bedre tak på den) ...
  • verdensordning

    substantiv verdensorden ...
  • glamourpike

    substantiv yppig skjønnhet som opptrer flott pyntet i film e.l., glamourmodell ...
  • nesedråpe

    substantiv legemiddel (især mot tette nesebor og bihuler) til å dryppe i nesen, dråpe som henger eller drypper fra nesen ...
  • statsfunksjonær

    substantiv funksjonær som er ansatt i staten jf. statstjenestemann, byråkrat ...
  • bondestue

    substantiv stue eller bygning på bondegård, soverom og innkvarteringsrom for langveisfarende bønder innrettet i bygård hvor det foregikk bondehandel ...
  • tev

    substantiv åndedrett, (hunds) vær, teft (av noe, især vilt), lukt ...
  • underprivilegert

    adjektiv som har færre privilegier, ressurser, muligheter e.l. enn (de fleste) andre ...
  • snorte

    verb innta narkotika i pulverform gjennom nesen jf. sniffe ...
  • velstående

    adjektiv som lever i økonomisk velstand, har det godt materielt sett, jf. rik, som bærer preg av økonomisk velstand ...
  • buse

    substantiv busemann, svær, tung (brutal) mann, jf. busemann, snørrklump i nesen ...
  • nesebor

    substantiv en(hver) av åpningene i nesen ...
  • odør

    substantiv duft, ubehagelig, vond lukt ...
  • strull

    substantiv sammenrullet, tynn plate (ofte av never eller papir), en type hjemmerullet sigarett tynn kake, stekt i jern og sammenrullet (som regel i sylinderform) etterpå (ofte) til forskje...
  • vannblå

    adjektiv hvitaktig lyseblå ...
  • hvor hen

    adverb i hvilken retning, i hvis retning, (uansett) hvor ...
  • velberget

    adjektiv innhøstet under gunstige værforhold (som gir god kvalitet), som er i god behold, uten skade eller ménsom er i trygg forvaring, økonomisk vel trygget ...
  • nese

    substantiv ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene og er sete for luktesansen, snute (på dyr), oppmerksomhet jf. oppstoppernese, romernese, luktesans, teft, parfym&oslas...
  • dumhet

    substantiv det å være dum, dum, uoverlagt handling, ytring e.l. ...
  • busemann

    substantiv underjordisk vesen som man skremmer barn med, person som er streng eller slem jf. buse, snørrklump i nesen ...
  • siv

    substantiv høy, ofte hul stengel av forskjellige gresslignende myr- og vannplanter, samling av slike stengler, slekt i sivfamilien av planter med trådsmale eller flate, linjeformede...
  • kontant

    substantiv (beholdning av) rede penger ...
  • pulver

    substantiv finknust eller finmalt stoff, (porsjon av) legemiddel i tørr, findelt form, narkotika i pulverform jf. bakepulver, kaffepulver, vaskepulver, avfall som blir igjen etter vaske- ...
  • lukt

    substantiv (den egenskap å utskille) flyktige stoffer som påvirker visse nerver (lokalisert i nesen) hos mennesker og dyr, jf. gasslukt, matlukt, vær, teft (hos dyr av noe), ...
  • pille

    verb føle forsiktig og famlende, stikke fingeren i, krafse med nebbet, især for å pusse, ordne, plukke på rive løs ved små rykk med fingrene eller ann...
  • kantete

    adjektiv som er full av (skarpe, uregelmessige) kanter, (svært) mager stiv, som (lett) støter folk ...
  • snus

    substantiv teft, tobakk i pulverform (som trekkes opp i nesen eller legges under (over)leppen), pris, klype snustobakk grann ...
  • vell

    substantiv det å velle (frem, opp), jf. oppvell, noe fremsprudlende, fremstrømmende, frembrytende strøm, flom av tårer, gråt jf. oppkomme, kildevell, utspring, o...
  • svaie

    verb svinge (og krumme seg) frem og tilbake (oftest om sin base, sin nedre del), vakle, svinge (ukontrollert) fra side til side med overkroppen (så man risikerer å falle) b&osl...
  • panne

    substantiv hodeskalle, forhode fra tinning til tinning mellom neseroten og hårgardennoe som minner om en panne ...
  • stange

    verb stikke (med stang, pinne e.l.), støte, dunke (mot noe), støte mot land støte, renne hodet eller hornene (mot noe), strides ved å støte hverandre med ...
  • rumpe

    substantiv bakdel (på menneske eller dyr), endetarm, bakside, bakdel av noe buksebak, hale (på dyr), hale som huldren og andre mytiske vesener tenkes å ha jf. kurumpe, muserum...
  • prikke

    verb stikke med (fint og) spisst redskap, stikke hull på eller i, påføre eller påstemple (førerkort) prikk for trafikkforseelse, markere med prikk ved hjelp...
  • snuse

    verb (gjentatt) trekke luft inn gjennom nese (snute, mule) for å fange opp lukt, snøfte (av nysgjerrighet) blande seg borti, undersøke noe man egentlig ikke har noe med...
  • mage

    substantiv poselignende utvidelse av fordøyelseskanalen (hos mennesker og dyr), hvor føden samles fra spiserøret og bearbeides, jf. magesekk, (fellesbetegnelse for) ford&os...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • rive

    verb (ved å dra, slite) voldsomt skille, dele (noe) (i to eller flere stykker), drepe ved å bite og flenge jf. spjære, (med noe skarpt) lage flenge(r), rift(er), revne(r)...
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • grave

    verb lage hull, fordypning, åpning (i jorden) ved å fjerne masse, frembringe (et rom, hulrom, fordypning e.l.) ved å grave, bryte opp, bearbeide, gjøre i stand (&a...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...

Viser treff 1 til 64 av 64 totalt