Det Norske Akademis Ordbok

"jesus kristus"

55 treff

  • jomfrusønn

    substantiv Jesus Kristus (sønn av jomfru Maria) ...
  • faderfavn

    substantiv Guds beskyttende favn ...
  • Hvitekrist

    Jesus Kristus ...
  • gudsbarn

    substantiv Jesus Kristus som barn, gudfryktig, troende menneske ...
  • makelighetshensyn

    substantiv hensyn til det som er enklest, mest praktisk ...
  • beseirer

    substantiv person som har beseiret (noen) ...
  • kristosentrisk

    adjektiv som er orientert mot, sentrert rundt Jesus Kristus ...
  • synderske

    substantiv synderinne ...
  • dødsfølge

    substantiv følge som forbindes med døden ...
  • teologal

    adjektiv de teologale dyder ...
  • punktuell

    adjektiv enkeltvis, som er uten varighet til forskjell fra durativ; jf. aspekt ...
  • barnekår

    substantiv (privilegert) kår, vilkår, stilling som man som barn har (i forholdet til foreldre, foresatte e.l.) ...
  • evighetslampe

    substantiv rød lampe i kirkerommet (ved kirkens tabernakel), som (kontinuerlig) brenner for å vise Jesu tilstedeværelse i de forvandlede hostier ...
  • reinterpretere

    verb fortolke på nytt ...
  • reservejesus

    substantiv from mannsperson som kan minne om Jesus ...
  • uopplyst

    adjektiv som ikke er opplyst, som ikke er opplyst ...
  • himmelbro

    substantiv bro som fører til himmelen, til Gud, himmelhvelv, bro som henger særdeles høyt over bakken ...
  • himmelbrev

    substantiv brev som man antok er skrevet av Jesus Kristus selv, brev til en avdød person som tenkes å være i himmelen ...
  • opprører

    substantiv person som deltar i eller gjør opprør ...
  • prestedømme

    substantiv en prests gjerning, verdighet, embete, styreform hvor makten ligger hos presteskapet ...
  • enbåren

    adjektiv som er sine foreldres eneste barn, som er uten likemenn ...
  • himmelkonge

    substantiv Gud, jf. konge, guddommelig hersker jf. konge ...
  • grunnvoll

    substantiv fast (bygget) grunnlag (for et byggverk), ...
  • omvendelse

    substantiv det å omvende seg, det å vende seg bort fra, angre på synd det å skifte mening, oppfatning jf. omvende ...
  • innfor

    preposisjon og adverb overfor, i nærvær av innenfor ...
  • ødemark

    substantiv land som er øde og ubebygd jf. utmark ...
  • mellommann

    substantiv person som formidler mellom to parter, person som opptrer på en annens vegne i et forretningsanliggende, person som kjøper for å selge videre mellomhandler ...
  • salvelse

    substantiv det å salve(s), overdrevent eller påtatt høytidelig, høystemt tale- eller væremåte ...
  • talsmann

    substantiv person som taler noens sak, person som muntlig eller skriftlig virker for, agiterer for en sak, en (samfunns)gruppe e.l. jf. talskvinne, talsperson, ordfører, Den hellige &arin...
  • inkarnasjon

    substantiv tilsynekomst i kjød, (sentral kirkelig) doktrine om at Gud gjennom Kristus skal ha latt seg føde som menneske fysisk, konkret uttrykk for en idé, en egenskap e.l....
  • hellighet

    substantiv det å være hellig, guddommelighet, det å stå i særlig nært forhold til guddommen, renhet, skyldfrihet (som følge av rettferdiggjør...
  • unnfange

    verb bli befruktet, bli gravid, besvangres (med) (foster, barn), gi liv (til barn, foster), gi liv til, skape, føde nytt, spirende liv få inspirasjon til eller skape, forme (k...
  • veiviser

    substantiv person (eller annet levende vesen) som viser vei for noen som ikke er stedkjent (ved å peke den ut eller ved selv å følge med), omviser stolpe, skilt, kart e.l. med...
  • jøde

    substantiv person av det semittiske folket som i oldtiden bodde i Palestina og tilhørte den jødiske religion, person som (i større eller mindre grad) er av jødisk sl...
  • kristendom

    substantiv religion stiftet av Jesus Kristus, (tidspunkt for) kristendommens innføring i et land form som den kristne religionen kan ta (gjennom historien), jf. konfesjon, (levd) liv, ha...
  • menneske

    substantiv primat med oppreist gange, velutviklet hjerne og evne til å tale, vitenskapelig navn Homo sapiens, (fornuftig, sivilisert, moralsk) individ ...
  • seier

    substantiv det å gå ut av en kamp eller konkurranse som den sterkeste eller beste, det at en idé, følelse, kraft e.l. får overtak i kampen med andre ideer, f&osla...
  • dunkel

    adjektiv ikke eller lite opplyst, mørk, mørkladen, lyssky, skummel uklar, vanskelig å tyde eller å forstå, hemmelig, fjern, avdempet til forskjell fra tydelig, ...
  • inderlig

    adjektiv indre, som kommer fra hjertet, fortrolig, oppriktigvirkelig ...
  • rov

    substantiv det å røve, det å (forsøke å) ta, skaffe seg noe på grådig, egoistisk vis jf. barnerov, kvinnerov, noe som røves eller er røv...
  • ære

    verb tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.), holde i ære, respektere, berømme hedre ved utmerkels...
  • forhold

    substantiv måte å være, opptre, handle på, (ytre) vilkår, jf. samfunnsforhold, strømforhold, vekstforhold, vindforhold, værforhold, føreforhol...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • historie

    substantiv utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehet...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • gjennom

    preposisjon, adverb med tidsspenn over, ved hjelp av igjennom, helt ut, som er til stede i fullt omfang ...
  • fisk

    substantiv vekselvarmt virveldyr som lever i vann og ånder med gjeller, forenklet bilde, tegning av fisk, brukt som religiøst symbol på Kristus, (navn på) tolvte stjerne...
  • samme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen identisk (med noe annet som nevnes eller er underforstått), jf. lik, uansett, jf. enn, én, ett (og uforandret, med seg selv identisk), felles, uforandret jf. denne, h...
  • død

    substantiv det å dø, opphøre å leve, den makt som tenkes å forårsake at livet opphører, (vanligvis som) beinrangel (ofte med bestemte attributter, s...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...
  • herre

    substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 55 av 55 totalt