Det Norske Akademis Ordbok

julian

100 treff

  • kunngjørelse

    substantiv kunngjøring ...
  • aleman

    substantiv alemanner ...
  • krigsfører

    substantiv militær fører ...
  • sjarlatanmessig

    adjektiv som er karakteristisk for en sjarlatan ...
  • prestekledning

    substantiv prestedrakt ...
  • vinløvkrans

    substantiv krans av vinløv ...
  • trøstetale

    substantiv tale som gir trøst ...
  • krigsklær

    substantiv klær til bruk i krig ...
  • statstjener

    substantiv person i statens tjeneste ...
  • galileerprest

    substantiv galileisk prest ...
  • panterskinn

    substantiv leopardskinn ...
  • snauskallet

    adjektiv som har snau skalle ...
  • svadahelt

    substantiv frasehelt ...
  • julisk

    adjektiv juliansk ...
  • nidbilde

    substantiv hånende, nedsettende bilde, fremstilling av noe(n) ...
  • avvekslende

    adjektiv variert ...
  • gjenstridighet

    substantiv det å være gjenstridig ...
  • hoffsmiger

    substantiv smiger anvendt ved et hoff for å oppnå begunstigelser, forfremmelse e.l. ...
  • målsy

    verb sy (klær) etter mål jf. skreddersy ...
  • panterhud

    substantiv panterskinn ...
  • keiserpar

    substantiv keiser (eller keiserinne) med gemal (eller gemalinne) jf. kongepar ...
  • ærespost

    substantiv ærefull post, stilling ...
  • skjenselsfull

    adjektiv skjendig ...
  • bortjagelse

    substantiv det å jage bort ...
  • offerkniv

    substantiv kniv til å slakte et (levende) offer med ...
  • papirrulle

    substantiv sammenrullet papir jf. papirrull ...
  • slagtummel

    substantiv tummel, ståk under et slag ...
  • verdensvogn

    substantiv vogn, styrt av guddom, guddommelig makt, som verden tenkes å kjøre frem på gjennom rommet jf. solvogn ...
  • veking

    substantiv vek person ...
  • torgføre

    verb føre (vare) til torgs (for å selges) jf. markedsføre ...
  • orakelskrift

    substantiv skrift som inneholder varsler, spådommer ytret av et orakel jf. de sibyllinske bøker ...
  • tronstol

    substantiv trone ...
  • dådrik

    adjektiv rik på store handlinger, gjerninger ...
  • hoff-funksjonær

    substantiv funksjonær ved et hoff ...
  • kirkegods

    substantiv jordeiendom, formue som tilhører kirke eller kirkesamfunn, jf. benefisert gods, gjenstander til bruk (under gudstjenesten) i en kirke ...
  • målbære

    verb fremføre muntlig ...
  • spurtopptrekker

    substantiv utøver (på et lag) som har som hovedoppgave å trekke opp en spurt, på en måte som gagner en spurtsterk lagkamerat ...
  • altoverveiende

    adjektiv langt overveiende ...
  • fester

    substantiv person som har en (jord)eiendom eller tomt i feste jf. arvefester ...
  • terminalfart

    substantiv maksimal fart, hastighet som et legeme oppnår ved fall fra stor høyde ...
  • innfallen

    adjektiv som er styrtet sammen, som er sunket inn ...
  • keisertrone

    substantiv en keisers trone ...
  • kirkemoder

    substantiv kvinnelig kirkelærer ...
  • barnelære

    substantiv barnelærdom ...
  • rådsherre

    substantiv herre som er medlem av et råd, senat ...
  • forsiktigen

    adverb tilsvarer forsiktig (som adverb) ...
  • gudlik

    adjektiv som har likhet med det guddommelige ...
  • nedslå

    verb slå ned, slakte ned svekke jf. nedslående, nedslått ...
  • omstående

    adjektiv som står omkring, jf. om, følgende ...
  • transhumanisme

    substantiv ideologi som vil forbedre arten menneske («overskride» grensene for den naturlige evolusjon) ved hjelp av moderne teknologi ...
  • smykke

    substantiv prydting til å bære på seg, jf. brudesmykke, perlesmykke, noe som pryder og forskjønner ...
  • vanitas

    substantiv forfengelighet, forgjengelighet, tomhet (som grunnleggende sannhet for den menneskelige tilværelse) ...
  • øyemerke

    substantiv merke, med som man ser mot for å gå riktig, holde rett kurs e.l., mål som man streber mot, tar sikte på å nå ...
  • frafallen

    adjektiv som faller fra hverandre, som har forlatt, sviktet noe ...
  • forberedelse

    substantiv det å forberede(s), forberedelsesklasse ...
  • forsagt

    adjektiv engstelig beskjeden, overveldet, stum av forbauselse ...
  • hellenisme

    substantiv hellensk kultur og ånd (slik den utviklet seg i statene i Aleksander den stores rike av greske og orientalske elementer), gresisme ...
  • ledsager

    substantiv person som ledsager, akkompagnatør, jf. ledsage, måne, satellitt ...
  • sjefsideolog

    substantiv person med avgjørende innflytelse på utformingen av offisiell ideologi, person som er eller betraktes som (høyeste) autoritet på et område (og som har...
  • vanmakt

    substantiv fysisk kraftløshet, bevisstløshet maktesløshet ...
  • gudmor

    substantiv kvinne i forholdet til den hun har båret til dåpen, jf. gudfar, kvinne som døper skip ved sjøsetting ...
  • stikker

    substantiv person som stikker med spisst våpen eller redskap, torvstikker, gravør, person som broderer, angiver jf. knivstikker, redskap til å stikke med, jf. eggestikker, ta...
  • gudinne

    substantiv kvinnelig gud ...
  • petimeter

    substantiv pedantisk og småskåren person ...
  • rosenkrans

    substantiv krans av roser, sammenkjedet snor med perler, kuler, brukt som bønneredskap ved at hver perle, kule representerer én bønn, jf. paternosterbånd, krans av s...
  • tilnærmelsesvis

    adverb, adjektiv på langt nær, bortimot som gjelder, forekommer i tilnærmet grad ...
  • purpur

    substantiv rødfiolett farge, rødfiolett fargestoff, i eldre tid utvunnet av purpursnegler, klede, stoff farget med purpur(kostbar) klesdrakt av stoff farget med purpur, isæ...
  • unåde

    substantiv (høyere makts, makthavers) vrede, mishag, uvilje (overfor undersått, underordnet person), det å være eller bli rammet av makthavers mishag, misnøye (m...
  • klad

    substantiv gruppe av organismer som består av en bestemt stamform og alle dens etterkommere (tidligere og nåværende) ...
  • ydmykhet

    substantiv det å være ydmyk, ærbødighet overfor noe (stort, opphøyet, vanskelig) som man blir stilt overfor, saktmodighet det å være ydmyk ...
  • erstatte

    verb sette (noe tilsvarende) i stedet for (noe annet), sette (noen) i en annen persons sted, komme istedenfor (noe annet), godtgjøre (tap, skade) med pengebetaling e.l. ...
  • utrope

    verb uttale, si (noe) med høy stemme (særlig som uttrykk for forundring, overraskelse, forferdelse e.l.), rope, kalle (noen) ut, gjøre kjent, kunngjøre ved &ar...
  • hevde

    verb få, gjøre krav på ved hevd, gjøre krav gjeldende på, gjøre seg til talsmann for, la komme til sin rett holde i hevd, gjøre seg gjelden...
  • prefektur

    substantiv embete, stilling for en romersk prefekt, dvs. keiserrikets høyeste embetsmann, by i Italia styrt av embetsmann sendt fra Roma, en(hver) av Romerrikets fire hoveddeler en prefek...
  • rustning

    substantiv det å ruste(s), dvs. forsyne med utstyr, gjøre forberedelser, jf. ruste, det å ruste(s), dvs. forsyne med krigsmateriell og våpen, utstyr, fellesbetegnelse ...
  • oppmerksomhet

    substantiv det å være oppmerksom, det å ha sanser og oppfattelsesevne rettet mot én bestemt ting (det å vise) interesse og omsorg for noengave gitt som tegn p&arin...
  • spirituell

    adjektiv åndelig, som gjelder det åndelige, religiøse eller overnaturlige åndrikkvikk ...
  • varsel

    substantiv underretning, underretning, beskjed om at man har en viss frist (for oppsigelse e.l.), beskjed, underretning om at det er fem minutter igjen av skoletimen, signal (fra elektronisk enh...
  • o

    interjeksjon jf. å, ...
  • akt

    substantiv høytidelig handling, handling, samleie jf. dåpsakt, statsakt, hovedavdeling av et skuespill, jf. mellomakt, naken modellbilde, maleri av naken modell ...
  • fotspor

    substantiv spor, avtrykk etter fot eller sko ...
  • fyrste

    substantiv førstemann, (tittel for) hersker, statsoverhode i en monarkisk stat, (tittel for) mannlig medlem av et regjerende (konge)hus eller et lands høyadel hersker over et (ten...
  • torg

    substantiv (stor, åpen) plass i by, især brukt som markeds- eller møteplass jf. fisketorg ...
  • villfarende

    adjektiv som er på feil vei, som har forvillet seg inn i fremmed, ukjent (og farlig) strøk, område e.l., som er kommet ut av riktig stemmeleie jf. villfaren, som er kommet b...
  • dingle

    verb slenge, svinge løst hit og dit, ulenkelig holde, bære (noe) slik at det henger ned og slenger (svinger) løst hit og dit, slentre ...
  • servere

    verb betjene, varte (noen) opp ved et måltid (særlig på kafé, restaurant), arbeide som servitør, kelner bære frem, sette på bordet (matretter, d...
  • hit

    adverb til dette stedet (hvor den talende befinner seg), til, sammen med det nettopp nevnte, den nettopp nevnte gruppen, jf. hithørende, hit og dit, ___ meg hit og ___meg dit ...
  • stolthet

    substantiv det å være stolt, ære noe man er stolt av ...
  • skjenke

    verb helle, tømme (noe som skal drikkes) i glass, kopp, helle i (et drikkekar) beverte med brennevin, vin eller øl, forære, gi som gaveforunne, ofre, skaffe ...
  • dess

    adverb i tilsvarende grad (som noe det sammenstilles med, i parallell eller motsatt retning), jf. desto ...
  • skjold

    substantiv dekkvåpen i form av plate med håndtak på innsiden, kanonskjold, skjold med merke eller tegn som viser hvem man er eller hvem man tjener, vern våpenskjold, bes...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • håp

    substantiv glad forventning ved tanken om at noe man ønsker (et gode, en god utgang på noe, redning fra fare e.l.) synes å ha (større eller mindre) utsikt til å s...
  • tredje

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer tre i en rekkefølge til forskjell fra første, annen ...
  • sparke

    verb gjøre voldsomme bevegelser i én eller flere retninger med foten, bruke sparkstøtting eller sparkesykkel, skrape, kare med foten, spenne voldsomt, med foten st&osl...
  • vink

    substantiv blunk, blink med øyet (som tegn eller signal), blunk enkelt, kort bevegelse med hånden eller hodet (f.eks. et nikk) som tjener til tegn, signal e.l., (enkelt, rask) beveg...
  • vidt

    adverb langt av sted i en stor omkrets eller i forskjellige retninger, (så eller så) langt (på veien mot et mål, et ideal e.l.), langt i retning av noe ondt, farlig...
  • tukt

    substantiv oppdragelse med bruk av harde, strenge midler, f.eks. ris, avstraffelse, irettesettelse (for synd, misgjerning) dressur, opplæring (av dyr), kustus orden, jf. krigstukt, mannst...
  • kappe

    substantiv vidt, løstsittende plagg (ofte uten ermer, til dels med fastsydd hette) til å bære utenpå den egentlige drakten, særlig brukt utendørs eller som ...
  • ris

    substantiv grener (og løv eller barnåler) på (lite) tre, busk, lyng e.l., (lite) tre, busk, vekst med ris, del av potetplante som befinner seg over jorden jf. blåbæ...

Viser treff 1 til 124 av 124 totalt