Det Norske Akademis Ordbok

neglene

55 treff

  • klarlakk

    substantiv fargeløs lakk jf. klar ...
  • neglerenser

    substantiv redskap til å rense neglene med ...
  • sørgerand

    substantiv svart rand (som uttrykk for sorg), svart, skitten rand ytterst under negl ...
  • neglelakk

    substantiv (farget eller klar) lakk brukt til å pensle på neglene som pynt ...
  • repp

    substantiv reparatør ...
  • neglefil

    substantiv fil til å pusse, file ned neglene med ...
  • neglebørste

    substantiv korthåret, stiv børste til å rense neglene med ...
  • avstøpe

    verb støpe en kopi, en gjengivelse av (noe) ...
  • neglefals

    substantiv hudfold som neglen er festet i ...
  • neglelakkfjerner

    substantiv væske som bl.a. inneholder aceton og etylacetat, brukt til å fjerne neglelakk ...
  • negle

    verb rispe, knipe (med neglene) ...
  • nedbitt

    adjektiv som er bitt ned (slik at den ytterste hvite randen på neglen er borte) jf. neglebiting ...
  • grosvart

    adjektiv svært skitten ...
  • myrvann

    substantiv brunlig vann fra myr, myrtjern ...
  • flassete

    adjektiv som flasser, er tilskitnet av flass, som malingen flasser av på ...
  • gloss

    substantiv kosmetikk som gir en glansfull overflate jf. lipgloss ...
  • neglebiting

    substantiv vanemessig biting på neglene, ofte som utslag av nervøsitet, utålmodighet e.l. ...
  • glipe

    substantiv smal åpning ...
  • lakke

    verb lukke, forsegle (brev, flaske) med lakk, lakkere ...
  • lakkere

    verb påføre lakk ...
  • nedspise

    verb spist ned, bort, redusere ved å forbruke ...
  • vestknapp

    substantiv knapp på vest ...
  • rødlakkere

    verb lakkere med rød farge, ...
  • manikyrere

    verb pleie, behandle hendene, særlig neglene (med kosmetiske midler) ...
  • pride

    substantiv feiring, markering av mangfold i kjønns- og seksualitetsuttrykk (med utspring i homofil kjærlighet) ...
  • flise

    verb dele, skjære opp i fliser, småstykker, skalle av fliser ...
  • kilen

    adjektiv som er følsom for kiling, som gir en kilende fornemmelse følsom, jf. kilden, som lett krenger ...
  • nesegrus

    adverb med ansiktet mot jorden, ...
  • blåfarge

    substantiv blå farge, blå farge som symbol for politisk konservatisme blått fargestoffblå maling ...
  • hold

    substantiv kjøtt på kroppen ...
  • grønske

    substantiv grønne planter, grønt, slimete lag av planter (især av grønnalger) i (stillestående) vann eller på fuktig gjenstand, grønnfarge etter g...
  • sverte

    verb gjøre svart (med sverte eller lignende stoff), gjøre svart ved soting skade (noens) omdømme ved baktalelse, bruke eder, især med adjektivet svart, f.eks. s...
  • gørr

    substantiv våt, sølete jord, grøtaktig, slimete masse, dyreinnvoller, innhold i magesekken, våg, puss på øye noe av lav kvalitetuønsket situasjon ...
  • male

    verb overstryke med dekkende (olje)farge, avbilde (kunstnerisk) med farger på en flate, sminke jf. beise, fernissere, lakkere, olje, sparkle, skildre i ord (muntlig, skriftlig) eller...
  • glo

    substantiv noe som gløder, som brenner uten flamme, sterk, rød glans ...
  • pleie

    verb passe og stelle (især en syk person), behandle (område på kroppen) for å holde sunn og ren dyrke, holde ved like (en egenskap, en virksomhet e.l.), holde, dri...
  • gnure

    verb (stadig) gni, skubbe, skure (mot noe, særlig så det kommer en skrapende lyd), være irritert, utålmodig i en tilstand man ikke kommer ut av, holde, drive p&arin...
  • file

    verb behandle, bearbeide med fil, fremstille, forme med fil, finpusse (i det uendelige) gni, slite, spare, knipe (især i kortspill) ...
  • klø

    verb skrape eller gni for å mildne kløe, føle irritasjon i hud, øyne eller ørerfremkalle kløe ...
  • skrubbe

    verb skure, gni kraftig (med børste eller kost og såpevann) (for å rense), fjerne (flekk eller annen urenhet) ved å skure eller gni skrape, stryke (med fot, stav e...
  • smette

    verb bevege seg raskt (gjennom, forbi, til eller fra noe), putte (inn i, gjennom åpning, hull e.l.), hekte på, av komme, lure seg (i sikkerhet, unna ubehageligheter e.l.)liste...
  • negl

    substantiv hornplate som hos mennesker, aper og visse halvaper dekker oversiden av det ytterste av fingrenes og tærnes endeledd, jf. klo, nederste, smale del av et kronblad, forreste del...
  • fang

    substantiv grep, jf. vingefang, rom begrenset av favnende armer og brystet, rom begrenset av knær, armer og overkropp hos en som sitter jf. favn, samlet mengde av noe som kan bæres ...
  • fordel

    substantiv noe som er gunstig for noen eller gir noen et fortrinn, overtak e.l. (i forhold til en annen), jf. favør, det at en spiller på stillingen deuce kun trenger ett poeng til...
  • klore

    verb skrape, rive med klo eller negl, hugge tak, gripe tak (for å holde seg fast) med klør, negler eller fingre pirke, rote, kare (med et spisst redskap), (med øks) gj&...
  • rand

    substantiv linje, kant som danner avgrensning, omriss, kontur av noe (f.eks. flate, legeme, område), kant langs fordypning e.l. i jordsmonn, terreng, øvre kant av beholder, ytterste...
  • gro

    verb sette spirer, skudd, som er begynt å spire vokse, kunne vokse, (oppstå og) utvikle seg, være tilvekst av medlemmer, talenter, aktører e.l., gro igjen, gro o...
  • pille

    verb føle forsiktig og famlende, stikke fingeren i, krafse med nebbet, især for å pusse, ordne, plukke på rive løs ved små rykk med fingrene eller ann...
  • rense

    verb gjøre ren, gjøre tekstiler, især klær rene gjennom behandling med organiske løsemidler, gjøre ren, gjøre ren ved å skille ut, sort...
  • springe

    verb (med kraftig bevegelse) hoppe, sprette, (bykse opp og) pare seg, svømme i stim nær vannflaten, sprelle løpe, stå til værs i stråle, plutselig f...
  • rive

    verb (ved å dra, slite) voldsomt skille, dele (noe) (i to eller flere stykker), drepe ved å bite og flenge jf. spjære, (med noe skarpt) lage flenge(r), rift(er), revne(r)...
  • før

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på et tidligere tidspunkt i forhold til det nærværende, fra før (av), på et tidligere tidspunkt (i forhold til et annet tidspunkt i fremtiden), snarere ...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • de

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) man, kalt adjektivets bestemte artikkel, jf. Deres ...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...

Viser treff 1 til 55 av 55 totalt