Det Norske Akademis Ordbok

paulus

100 treff

  • pålsmesse

    substantiv messe, kirkelig festdag 25. januar til minne om apostelen Paulus’ omvendelse ...
  • apostelfyrste

    substantiv overhode, fremste representant for apostlene, særlig Peter og Paulus ...
  • kolosser

    substantiv person fra, innbygger av Kolossai ...
  • korinter

    substantiv innbygger av Korint ...
  • efeser

    substantiv person fra, innbygger av den greske byen Efesos i Lilleasia ...
  • sacerdotium

    substantiv presteskap, kirkelig eller pavelig autoritet til forskjell fra imperium; jf. guelfer ...
  • paulinisme

    substantiv kristen lære som bygger på apostelen Paulus’ brev i Det nye testamentet ...
  • kvinnehat

    substantiv hat mot kvinner, hat som næres av kvinne ...
  • thessaloniker

    substantiv person fra Thessaloníki ...
  • bevissthetsmessig

    adjektiv som gjelder bevisstheten ...
  • ordkrig

    substantiv hard, hissig ordveksling jf. krig ...
  • pliktbud

    substantiv påbud som det er en plikt å oppfylle ...
  • kiliastisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for kiliaster og kiliasme ...
  • eksegetisk

    adjektiv som gjelder eksegese ...
  • epistolografi

    substantiv kunsten å skrive brev, brevskrivningslære ...
  • paulinsk

    adjektiv som stammer fra, er karakteristisk for, preget av apostelen Paulus ...
  • pauli ord

    substantiv alvorsord ...
  • forsoningslære

    substantiv lære om (den kristne) forsoning jf. forsoningsbegrep ...
  • omvendelseshistorie

    substantiv historie, fortelling om en persons omvendelse ...
  • udødelighetshåp

    substantiv håp om å oppnå udødelighet, evig liv ...
  • persok

    substantiv merkedag 29. juni til minne om apostlene Peter og Paulus’ martyrium ...
  • teltmaker

    substantiv person som har til yrke å sy telt ...
  • overtale

    verb få (noen) til (å gjøre noe) ved å argumentere, gi løfter e.l., forlede ...
  • hovedvilkår

    substantiv hovedbetingelse jf. vilkår ...
  • hedningfolk

    substantiv hedensk folk ...
  • prekentekst

    substantiv tekst som legges til grunn for en preken jf. epistel, evangelium ...
  • avgresisere

    verb fjerne antikt eller gresk preg (fra) ...
  • legeurt

    substantiv medisinplante ...
  • selviskhet

    substantiv egenkjærlighet ...
  • uformidlet

    adjektiv ikke formidlet ...
  • damaskusøyeblikk

    substantiv øyeblikk da det skjer en omvendelse ...
  • omtvistet

    verb omdiskutert ...
  • stefan

    substantiv sannhetsvitne som henrettes (ved steining) ...
  • balanseregning

    substantiv oppstilling av balanse i aktiva- og passivaposter med totalsum for hver hovedgruppe (aktiva, gjeldsposter og egenkapital) jf. balansekonto ...
  • samfunnsreformator

    substantiv person som reformerer eller søker å reformere et samfunn ...
  • tankestrømning

    substantiv strømning, retning av tanker, ideer ...
  • udogmatisk

    adjektiv ubundet av dogmer eller doktriner ...
  • urmenighet

    substantiv første, eldste kristne menighet ...
  • hovedanliggende

    substantiv viktigste, fremste anliggende ...
  • landløfte

    substantiv løfte om å få bo i Kanaans land, som Gud ifølge Det gamle testamentet gav israelsfolket ...
  • gresk

    substantiv gresk språk ...
  • menneskeideal

    substantiv menneskelig idealskikkelse ...
  • allmenngods

    substantiv fellesgods jf. gods ...
  • fedrestavn

    substantiv forfedrenes hjemstavn ...
  • skjeke

    verb gjøre grimaser ...
  • ølhage

    substantiv (hagelignende) uterestaurant med ølservering ...
  • evangelist

    substantiv omreisende misjonær som står under apostlene, forkynner av den kristne lære, legpredikant, en(hver) av de fire evangelieforfatterne ...
  • hierark

    substantiv leder eller medlem av et (kirkelig) hierarki ...
  • polaritet

    substantiv det at et system har to (elektriske eller magnetiske) poler, det at en celle, et organ eller en hel plante viser forskjellige egenskaper i to ender av lengdeaksen, motsetnings- elle...
  • apokatastasis

    substantiv tilbakevending til, gjenopprettelse av opprinnelig og fullkommen (paradisisk) tilstand om (den kristne) frelsen som altomfattende og universell, både for mennesker og natur ...
  • tilbakesteg

    substantiv tilbakeskritt jf. steg ...
  • menneskeverk

    substantiv verk frembrakt av menneske eller menneskeheten ...
  • mønstereksempel

    substantiv eksempel som tjener som mønster ...
  • feltmarskalk

    substantiv høyeste militære grad i visse land ...
  • samtidskritikk

    substantiv kritikk av forhold i samtiden ...
  • sannsigeri

    substantiv det å spå ...
  • patristikk

    substantiv vitenskapen om kirkefedrene ...
  • ekskommunisere

    verb utelukke fra det kirkelige fellesskap ...
  • utviklingstro

    substantiv tro på en stadig utvikling (mot bedre tilstander, høyere former) ...
  • variabilitet

    substantiv det å være variabel, avvik fra gjennomsnittsegenskaper hos en art ...
  • kvinnefiendtlig

    adjektiv som viser en fiendtlig eller uvennlig innstilling overfor kvinner (og deres rettigheter) ...
  • glossolali

    substantiv det å tale i tunger ...
  • innerside

    substantiv (den) indre side av noe til forskjell fra ytterside ...
  • astronomi

    substantiv vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet ...
  • paganisme

    substantiv pagan gudsdyrkelse (som gjerne innebærer lokalt forankret kult og livsanskuelse med tilknytning til naturreligion), jf. nyhedendom, verdsliggjort, sekularisert kultur med heden...
  • motsi

    verb si imot ...
  • adamssønn

    substantiv menneske, menneskesønn mann ...
  • eksegese

    substantiv fortolkning, utlegning av en gitt tekst, fortolkning av et hellig (især bibelsk) skrift ...
  • tungetale

    substantiv det å (kunne) tale i tunger (som resultat av, respons på guddommelig inspirasjon e.l.), uforståelig eller meningsløs tale ...
  • hebraisk

    substantiv hebraisk språk ...
  • antikisere

    verb etterligne antikken eller eldre tid generelt (i stil o.l.) ...
  • lovbundet

    adjektiv bestemt, bundet av lov, bundet av lov, regelbundet jf. lov ...
  • avbalansere

    verb holde eller bringe i likevekt, særlig ved passende mottrykk eller motvekt, avstemme bestanddeler, elementer for å bringe en helhet i balanse søke (og finne) balanse...
  • aritmetisk

    adjektiv som gjelder aritmetikk, læren om tallenes egenskaper og de grunnleggende regneregler ...
  • ulydig

    adjektiv ikke lydig jf. gjenstridig, oppsetsig ...
  • uomskåren

    adjektiv som ikke er omskåren (og dermed ikke er jøde) jf. omskjære ...
  • åpenbaringstro

    substantiv (den) tro at religionens grunnsetninger bygger på guddommelig åpenbaring ...
  • imperium

    substantiv rike som omfatter en stor, vesentlig del av verden, keiserlig makt forretningsimperium ...
  • seire

    verb vinne (i konkurranse, krig, valg e.l.), få overtaket vinne, føres frem til seier ...
  • lovløs

    adjektiv som bryter lover, uavhengig av loven, som ikke er regulert av lover ...
  • sensualisme

    substantiv filosofisk retning som hevder at all erkjennelse må føres tilbake til sansing, sanseinntrykk, jf. naturalisme, trang til sansenytelse ...
  • tidssvarende

    adjektiv som krever en rimelig, ikke for lang, tid i forhold til resultat, vinning, utbytte e.l., som passer til eller er i samsvar med tiden ...
  • synoptiker

    substantiv ...
  • verdensreligion

    substantiv religion som er utbredt over en større del av verden (og har vunnet frem utenfor opphavslandet gjennom misjon) ...
  • hevning

    substantiv det å heve(s), det å heve seg forhøyning (i terrenget), trykktung verstakt til forskjell fra senkning ...
  • aristotelisme

    substantiv filosofisk strømning eller tenkemåte som er utgått fra eller påvirket av Aristoteles’ teorier og begreper til forskjell fra platonisme ...
  • etterstrebelse

    substantiv det å etterstrebe(s), det å etterstrebe(s) ...
  • lysbærer

    substantiv noe(n) som bærer lys, noen som sørger for, bringer med seg, fører til opplysning, klarhet, håp ...
  • pagan

    adjektiv førkristen og dermed (etter kristologisk historieforståelse) hedensk ...
  • sibylle

    substantiv spåkvinne, seerske med evne til å gi spådommer eller orakler under inspirasjon av en gud (særlig Apollon), (gammel) spåkone ...
  • idéhistoriker

    substantiv person som studerer eller er spesialist i idéhistorie ...
  • forfølger

    substantiv person som jager, forfølger ...
  • lustrasjon

    substantiv (utøvelse av) sonende ofring eller rituell renselse, politisk motivert utrenskning (av kritikere, opposisjonelle synspunkter e.l.) ...
  • futurisk

    adjektiv som gjelder futurum, som peker inn i fremtiden ...
  • nasareer

    substantiv mann fra Nasaret, Kristus (betegnelse satt av kristendommens motstandere på) de (første) kristne ...
  • ettergivenhet

    substantiv det å være ettergivende ...
  • oksymoron

    substantiv stilistisk figur som består i en forbindelse av to (tilsynelatende) selvmotsigende eller uforenlige begreper eller uttrykk ...
  • sentralisme

    substantiv måte å styre (organisasjon) på kjennetegnet av sterk sentralisering av makt ...
  • ukjent

    adjektiv som man ikke har kjennskap til, ikke vet om eller har hørt om, verden, sted, rom hvor man ikke har vært (og hvor man ikke vet hva man vil finne, hva som vil skje) jf. ube...
  • jødedom

    substantiv jødenes religion og kultur, som særlig bygger på de gammeltestamentlige skriftene og moseloven ...

Viser treff 1 til 200 av 200 totalt