Det Norske Akademis Ordbok

prestene

81 treff

  • bygdepatriotisk

    adjektiv preget av bygdepatriotisme ...
  • teokrat

    substantiv tilhenger eller utøver av teokrati, statsform hvor styret utøves av prestene, geistligheten som fortolkere av Guds, gudenes vilje ...
  • biskoppe

    verb konfirmere ...
  • kvinnfolkhjelp

    substantiv kvinnfolk som hjelper til, f.eks. på gård jf. hjelp ...
  • hakebørse

    substantiv håndskytevåpen hvor en hake under børsepipen blir støttet mot en fast gjenstand under avfyring for å ta rekylen ...
  • ekstraarbeid

    substantiv arbeid utover det man er forpliktet til (i alminnelighet betalt etter en egen tariff), (unødvendig) tilleggsarbeid ...
  • halvprest

    substantiv mann som ikke er presteutdannet, men som er klok som en prest ...
  • prestesekk

    substantiv sekk som korntiende til prest blir tømt i ...
  • erkediakon

    substantiv den fremste blant diakonene, geistlig katolsk embetsmann som er biskopens dommer over de prestene som er underordnet ham (og nestleder for domkapittelet) jf. erkeprest ...
  • gullmus

    substantiv gullfigur som har form som en mus, stor flat, marin flerbørstemark med lange børster, grå rygg og brunlig eller gulaktig side og buk vitenskapelig navn Aphrodita ...
  • trynefaktor

    substantiv (den) betydning en persons utseende, især ansiktet, kan ha jf. trynetillegg ...
  • teokratisk

    adjektiv som gjelder, kjennetegner eller innebærer en statsform hvor styret utøves av prestene, geistligheten som fortolkere av Guds, gudenes vilje ...
  • herredom

    substantiv herredømme ...
  • tempelkar

    substantiv (hellig) kar i tempel, til bruk ved tempeltjeneste ...
  • åndemaner

    substantiv person som maner ånder, spiritistisk medium ...
  • kirkeinventar

    substantiv inventar i kirke ...
  • sognebarn

    substantiv medlem av et sogns menighet (især sett i forholdet til sognepresten), person i forholdet til andre personer fra samme sogn jf. sambygding og bysbarn ...
  • våpenfør

    adjektiv som (i kraft av sin alder, styrke, fysiske tilstand) kan bære og bruke våpen ...
  • metropolitt

    substantiv erkebiskop med myndighet over en kirkeprovins av særlig (kirkehistorisk) betydning jf. patriark ...
  • bystat

    substantiv stat som består av, omslutter by ...
  • dekan

    substantiv leder av et domkapittel, jf. prost, geistlig med oppsynsmyndighet over prestene innenfor et distrikt (under biskopen), valgt eller ansatt leder for et fakultet ved et universitet el...
  • infantilisere

    verb gjøre (mer) infantil, barnslig ...
  • haleheng

    substantiv menneske(r), vesen(er) som noen har diltende etter seg, person(er) som kritikkløst følger en leder ...
  • late

    verb dovne seg ...
  • potetprest

    substantiv prest som ivrer for innføring av potetdyrking i Norge ...
  • sumerisk

    adjektiv som gjelder sumererne ...
  • folkefantasi

    substantiv folkelig fantasi, forestilling ...
  • himmelvei

    substantiv vei eller sti som fører til himmelen eller saligheten ...
  • hyrdebrev

    substantiv rundskriv fra en biskop til prestene (eller de troende) i vedkommendes stift (eller fra biskopene til alle prester eller menigheter) ...
  • hammerslag

    substantiv slag med hammer, krepp som ligner crêpe de chine, men er sterkt bølget ...
  • pietetsløs

    adjektiv som er uten, blottet for pietet, hensynsfull ærbødighet (overfor noe bevaringsverdig e.l.) ...
  • reservasjonsrett

    substantiv rett til å reservere seg mot noe jf. reservasjon ...
  • domsprofet

    substantiv profet som protesterer mot religionsblanding og dekadanse ...
  • teokrati

    substantiv statsform hvor styret utøves av prestene, geistligheten som fortolkere av Guds, gudenes vilje, stat, samfunn med styreform som er styrt av prester presteskapet som sitter inne ...
  • trekkplaster

    substantiv plaster med stoffer som trekker ut materie av sår, byller, jf. plaster, person (kunstner, gjest) eller ting (program, nummer, stykke e.l.) som trekker, lokker gjester, publikum...
  • særstilling

    substantiv spesiell stilling ...
  • urettmessig

    adjektiv som ikke har hjemmel i lov og rett ...
  • offerlam

    substantiv lam som ofres til guddom, person som uskyldig, uforskyldt må lide for andres eller en saks skyld ...
  • belure

    verb skjult og hemmelig iaktta eller lytte til (noen) i en bestemt hensikt ...
  • hedendom

    substantiv (betegnelse for) den (ofte polyteistiske) gudetro, skikk og sedvane som er vanlig i et land før kristendommen (eventuelt en annen stor, universell religion) blir etablert, innf...
  • løsrive

    verb bryte forbundet (med), frigjøre seg fra noe som binder en politisk, juridisk, emosjonelt, frigjøre oppmerksomhet, blikk e.l. fra noe(n) ...
  • yrkedag

    substantiv virkedag ...
  • fotangel

    substantiv jerninnretning med pigger eller kroker til å legge ut for å hefte og hindre (fiender, tyver e.l.), hinder ...
  • prestestyre

    substantiv samfunn styrt av et presteskap (en type teokrati) ...
  • tiende

    substantiv en tiendedel av årets avling eller husdyrbestand som ifølge Bibelen skulle skjenkes til Gud eller prestene, skatt, opprinnelig tiendepart, av avling eller inntekt, betal...
  • naturalier

    substantiv medfødte, naturlige egenskaper eller anlegg, varer, ofte matvarer, brukt som betalingsmiddel eller gave, ofte i motsetning til penger, jf. naturalhusholdning, natursjeldenhet...
  • seremoni

    substantiv høytidelig, ofte symbolsk handling (som utføres i tradisjonelle, vedtatte former), jf. begravelsesseremoni, bryllupsseremoni, dåpsseremoni, åpningsseremoni,...
  • skuebrød

    substantiv hvert av de brødene som på sabbaten ble lagt på et bord ved alteret i jødenes tempel og siden ble spist av prestene, skuemat, brød, kake som på...
  • avhende

    verb skille seg av med ved salg ...
  • gjenstridig

    adjektiv som (trassig, selvrådig) stritter imot eller er tilbøyelig til å stritte imot påvirkning, råd, påbud, som vanskelig lar seg behandle eller forme ...
  • mosebok

    substantiv en(hver) av de fem første bøkene i Det gamle testamentet ...
  • åsgårdsrei

    substantiv ridende følge av onde vetter som farer gjennom luften og river med seg mennesker, mengde av mennesker (eller dyr, transportmidler) som stormer frem eller (også) brå...
  • halvveis

    adverb på halvveien, halvt ...
  • veitsle

    substantiv stort gjestebud, jf. juleveitsle, pliktmessig underhold av øvrighetsperson med følge (særlig kongen hos lendmenn, sysselmenn og årmenn, biskopen hos presten...
  • åtsel

    substantiv (råtnende) død kropp av (større) dyr, selvdødt dyr, avskyvekkende lik ...
  • opphøyet

    adjektiv som (i stilling eller verdighet) er hevet over omgivelsene, som er hevet over det hverdagslige, det alminnelige, som ligger høyere enn omgivelsene ...
  • embete

    substantiv tjeneste, håndverk, høyere statsstilling hvis innehaver utnevnes av Kongen i statsråd ...
  • forelder

    substantiv forfedre, far og/eller mor (sett i forhold til sine barn), dyr sett i forhold til sitt avkom jf. mor ...
  • hyrde

    substantiv gjeter, (saue)gjeter Gud (som den som vokter og verner menneskene), Kristus leder av menighet jf. overhyrde, sjelehyrde ...
  • røkte

    verb stelle for (husdyr) (ved å gi dem fôr og holde dem rene), passe, stelle (planter) ved gjødsling, vanning, beskjæring e.l. holde i hevd, i god stand med innsat...
  • forholde

    verb (urettmessig) holde (noe) tilbake for (noen), oppføre seg, henge sammen, stå, være i en bestemt stilling, tilstand (til, overfor noe som brukes til sammenligning...
  • timelig

    adjektiv som hører til tiden (og ikke evigheten), til forskjell fra evig, åndelig, som finner sted, gjentar seg hver time ...
  • beskjed

    substantiv opplysning, underretning som svar på en forespørsel, underretning ...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • dynge

    substantiv haug (av noe som er hopet sammen), søppeltømmingssted, stor mengde (av noe) ...
  • volde

    verb råde over, eie (grunn), fremkalle, bli årsak til (noe ubehagelig, sørgelig e.l.)fremkalle, bli årsak til noe behagelig, gledelig ...
  • overgi

    verb gi i hende, overdra, gi (i noens vold) (oppgi kamp eller forsvar og) gi, utlevere i fiendens, motstanderens henderoppgi kampen og gi seg i fiendens vold, la seg styre eller rive med ...
  • ull

    substantiv mykt, krusete hårdekke på visse pattedyr, f.eks. sau, (avklipte) hår fra pattedyr (især sau) brukt som råstoff ved spinning av garn (eller til annen spes...
  • profet

    substantiv person, budbringer som formidler (anses å kunne formidle) et budskap fra en guddommelig makt etter å ha mottatt en åpenbaring, hvert av de profetiske skriftene i De...
  • register

    substantiv systematisk ordnet liste over individer eller enheter som hører til en bestemt gruppe eller kategori, (alfabetisk) liste over emner, nøkkelord e.l. i en bok, tekst (ofte...
  • slem

    adjektiv som bevisst ønsker, eller som er foretatt ut fra et bevisst ønske om, å volde smerte, ubehag e.l., uskikkelig til forskjell fra snill, lei ...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • ydmyk

    adjektiv som (i væremåte, handling, opptreden) har, tilkjennegir små tanker om seg selv, som er from og saktmodig og lydig underordner seg Guds vilje ofte motsatt hovmodig, s...
  • mild

    adjektiv som gir villig og rikelig (til dem som trenger det), som vitner om godhjertet omsorg jf. gavmild, overbærende, skånsom blid og elskelig av sinn, som vitner om vennlighet, ...
  • far

    substantiv mann i forholdet til sitt (sine) barn, husbonde, eldre generasjoner, person i forholdet til dem han har omsorg og omtanke for, ledende menn person som har hatt ideen (til noe) ...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...
  • vin

    substantiv alkoholholdig drikk (i Norge med inntil 22 volumprosent alkohol) laget ved gjæring av druesaft, vin uten alkohol, (alkoholholdig) drikk laget ved gjæring av saften av andr...
  • høyde

    substantiv utstrekning oppover, (beliggenhet, stilling i) bestemt (loddrett) avstand regnet fra et lavereliggende nivå, hvert av flere nivåer over hverandre, avstand fra toppunkt til...
  • lav

    adjektiv som har (forholdsvis) liten utstrekning oppover (i loddrett retning), til forskjell fra høy, som befinner seg langt nede, i liten høyde (over noe), langt fra vinden til...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • snakke

    verb samtale, være bestemmende for det noen sier jf. småsnakke, konferere (med), sladre, jf. baksnakke, baktale, skravle, komme med tankeløse, lettvinte forslag, p&ari...

Viser treff 1 til 81 av 81 totalt