Det Norske Akademis Ordbok

ryktene

63 treff

  • dementere

    verb (offentlig) benekte riktigheten av et utsagn eller en påstand ...
  • skruball

    substantiv pasning eller skudd der ballen skrur ...
  • skinnblakk

    adjektiv fullstendig blakk ...
  • kannibalsk

    adjektiv som spiser andre av samme art, grusom, vill eller glupsk ...
  • infoskriv

    substantiv skriftlig orientering, meddelelse ...
  • dagdriver

    substantiv person som går og driver (og ikke vil arbeide) ...
  • sjøblokade

    substantiv blokade av et lands kyst og sjøveis forbindelser ...
  • askeavkok

    substantiv avkok av asketre, brukt i folkemedisinen ...
  • kannibal

    substantiv person som spiser menneskekjøtt, dyr som spiser individer av sin egen art ...
  • landsdelsserie

    substantiv nest øverste divisjon i norsk herrefotball jf. serie ...
  • astrobiologisk

    adjektiv som gjelder eller har sammenheng med astrobiologi, læren om eller studiet av liv i universet ...
  • gravplyndrer

    substantiv gravrøver ...
  • bloddiamant

    substantiv diamant utvunnet på illegalt og farlig vis ...
  • EPO

    substantiv forkortelse for erytropoietin ...
  • insolvens

    substantiv det å være insolvent ...
  • skremsel

    substantiv trussel ...
  • piazza

    substantiv (større) offentlig plass i en by ...
  • paveverdighet

    substantiv pavelig verdighet jf. biskopverdighet og fyrsteverdighet ...
  • førselsbonde

    substantiv bonde, person som har til oppgave å drive med frakt, transport (for andre) jf. kullbonde ...
  • grobunn

    substantiv (jord)bunn som noe lett og naturlig kan gro i, grunnlag for utvikling ...
  • forstrekke

    verb forstrekke noen med noe ...
  • norskekonge

    substantiv Norges konge ...
  • prinsessegemal

    substantiv (mannlig) ektefelle til en prinsesse ...
  • føkking

    adverb, adjektiv jævlig, jævlig, ...
  • omklamre

    verb klamre seg om ...
  • pes

    substantiv pesende lyd, stress, (farlig) trøbbel, kritikk ...
  • pikebarn

    substantiv (lite) barn av hunkjønn, ung voksen kvinne lettlivet, lettsindig kvinne ...
  • substansiere

    verb gi, fylle med substans, materie (f.eks. økonomiske midler), demonstrere eller verifisere (noe) gjennom argumentasjon, bevisførsel o.l. ...
  • tjenerskap

    substantiv tjenerpersonale, tjenerstab ved hoff, i herskapelig hus, folk med lignende rolle i det moderne samfunn ...
  • fyrstekrone

    substantiv en fyrstes krone, fyrsteverdighet ...
  • spreder

    substantiv person, dyr, plante, institusjon e.l. som sprer noe, jf. kulturspreder, smittespreder, gledesspreder, redskap, apparat som man sprer noe medvannspreder jf. blomsterspreder, flammespr...
  • ifølge

    preposisjon i overensstemmelse med, etter (den eller dens utsagn) ...
  • minister

    substantiv medlem av en regjering, jf. statsminister, utenriksminister, finansminister, ambassadør ...
  • bygdefolk

    substantiv innbyggere i en bygd, folk som bor på eller kommer fra landet til forskjell fra byfolk ...
  • face value

    substantiv den offisielle verdien som er preget på mynt, seddel, verdipapir, billett o.l., det å vise seg frem (på en fordelaktig måte) ...
  • kjølvann

    substantiv stripe i vannet etter fartøy, ...
  • scramble

    verb forvrenge eller forstyrre lyd- eller billedsignaler for å gjøre en samtale eller en TV-utsendelse e.l. utilgjengelig for utenforstående, (gi ordre om å) f&ar...
  • versere

    verb være i omløp, være til behandling (hos myndighet, særlig for domstol), men foreløpig ikke avgjort ...
  • svirre

    verb (hvinende, eller med surrende, susende lyd) fare gjennom luften, fly, flagre med urolig kretsende eller skjenende bevegelse og ofte (om insekt) med summende, surrende lyd, myldre i li...
  • rykte

    substantiv (ubekreftet, utbredt) meddelelse (især om negative forhold), omdømmery, det å være kjent som lettsindig ...
  • bøffe

    verb selge dårlige eller utblandede varer, stjele ...
  • upålitelig

    adjektiv som man ikke kan lite på, foranderlig ikke (eller lite) pålitelig ...
  • florere

    verb blomstre, trivesfinnes i mengder, vokse ...
  • gehør

    substantiv evne til å oppfatte (og gjengi) musikk, toner, vilje til å forstå jf. øre, forståelse ...
  • overlegge

    verb legge over, tenke igjennom (noe man skal til å foreta seg), bli enige om, som skjer (planlagt, kalkulert) med hensikt, forsett ...
  • dysse

    verb nynne, synge sakte, dempet for å bringe (noen) i søvn, ha beroligende effekt ved sin monotone lyd, bringe til ro jf. dyssende, søvndyssende, dysse ned ...
  • via

    preposisjon over, ved hjelp av ...
  • torg

    substantiv (stor, åpen) plass i by, især brukt som markeds- eller møteplass jf. fisketorg ...
  • ditto

    forkortet do., av samme grad som det foran nevnte ...
  • slør

    substantiv tynt, lett vevet og delvis gjennomsiktig stykke stoff båret av kvinne over håret eller foran ansiktet til pynt eller tildekning, flor eller lignende lett stoff brukt til v...
  • styrke

    verb gjøre sterkere, gjøre (mer) solid, holdbar, gjøre (kroppslig, helsemessig) sterk(ere), sunn(ere), gjøre (vilje, følelse e.l.) fast, bestemt gj&oslas...
  • hold

    substantiv det å holde(s), (noe som gir) tak, feste, det at frisyre holder seg, bevarer fasongen, det å drive med avl av husdyr, det å avholde, forestå (seremoni, arrange...
  • røyk

    substantiv synlig luftmasse som dannes og stiger ved (ufullstendig) forbrenning, noe tomt, flyktig og uvirkelig, dunst, rokk, gov det å røyke tobakktobakk, sigarett ...
  • fart

    substantiv det å bevege seg, være i bevegelse, rask bevegelse, travelhet, tilsprang tilbakelagt veistrekning pr. tidsenhet, SI-enhet m/s (meter pr. sekund), (befordringsmiddels) bev...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • frue

    substantiv herskerinne, (gift) husmor (særlig i forholdet til tjenerskap), jf. husfrue og oldfrue, gift kvinne (også brukt til (voksen) kvinne som er skilt eller ugift eller hvis s...
  • retning

    substantiv det å rette (seg) inn, det å rette en kanon jf. innretning; jf. også utretning, anretning, (tenkt, rett) linje som noe beveger eller strekker seg langs, fastsatt, pl...
  • sannhet

    substantiv det å være sann, i overensstemmelse med virkeligheten, noe som er sant (især brukt om det som faktisk er sant, i motsetning til det som bare tilsynelatende er det),...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • død

    substantiv det å dø, opphøre å leve, den makt som tenkes å forårsake at livet opphører, (vanligvis som) beinrangel (ofte med bestemte attributter, s...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt