Det Norske Akademis Ordbok

"sette fyr på"

12 treff

  • brannrakett

    substantiv rakett med brennende stoff brukt til å sette fyr på festningsverk e.l., rakett med brannbombe i stridshodet ...
  • symboltung

    adjektiv sterkt symbolladet ...
  • antenne

    verb få (et visst materiale) til å brenne, ta fyr ...
  • brander

    substantiv mindre skip fylt med brennbare saker, som blir antent og sendt mot fiendens skip for å sette fyr på dem, vits som tenner latteren, får latteren til å bryte ut...
  • brannfakkel

    substantiv fakkel til å sette fyr på noe med, person eller ytring som skaper uro og får debatt til å flamme ...
  • tenne

    verb få (stoff, legeme) til å brenne eller gløde, frembringe (flamme, ild e.l.) ved å få noe til å brenne eller gløde, få (lys, lykt, lamp...
  • rakker

    substantiv bøddels hjelper, person som utfører skittent arbeid (renovasjon, fjerning av åtsler), kjeltring, djevelen, en type kortspill ...
  • brann

    substantiv det at det brenner, det at noe (f.eks. en bygning) brenner (som følge av ulykke eller ildspåsettelse), ild, det å sette fyr på, krig, brennende, sviende hete,...
  • fyr

    substantiv det å brenne, noe som gir ild, bål, brennende masse i ildsted, fyrgang, bål brent i gruve ved fyrsetning, avfyring av skytevåpen heftig, begeistret sinnstilsta...
  • svi

    verb brenne, (med glo, glødende jern, svipenn) brenne inn, brenne lett (og sverte) i, gjennom overflaten av, skape (i overflate e.l.) ved lett brenning, gjøre vissen, innt&os...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt