Det Norske Akademis Ordbok

slagmarken

84 treff

  • ytelsesevne

    substantiv yteevne ...
  • sanitetssoldat

    substantiv soldat i saniteten ...
  • småkram

    substantiv små handelsvarer (som nåler, trådsneller o.l.) ...
  • ferdamann

    substantiv ferdesmann ...
  • bekkeblom

    substantiv soleihov ...
  • mørkbrynt

    adjektiv som har mørke øyenbryn ...
  • allemannstøyte

    substantiv allemannskvinne ...
  • nyvervet

    adjektiv nylig vervet ...
  • østhelling

    substantiv helling, skråning som vender mot øst ...
  • fåmete

    adjektiv toskete ...
  • skogås

    substantiv skogkledd ås ...
  • slagmark

    substantiv sted, område hvor det står, har stått et slag, større område som (ufrivillig) er blitt gjort til åsted for krigshandlinger sted hvor slagsmå...
  • konferansebord

    substantiv bord til bruk ved konferanse ...
  • attover

    adverb bakover, bortover i retning bakside eller bakre ende ...
  • deigaktig

    adjektiv som minner om deig ...
  • reorganisasjon

    substantiv det å reorganisere(s) ...
  • hestelik

    substantiv lik, kadaver av hest ...
  • langbratt

    adjektiv svakt, langsomt hellende ...
  • rådamp

    substantiv delvis fortettet, tåkelignende vanndamp ...
  • roterbar

    adjektiv som kan rotere(s) ...
  • valrov

    substantiv plyndring av falne på slagmarken, rov, røvede gjenstander fra falne ...
  • lysblind

    adjektiv blind, blendet av lyset jf. snøblind ...
  • styrløs

    adjektiv vill ...
  • solblond

    adjektiv solgul, bleket, lysnet av solen ...
  • signaltrompet

    substantiv trompet uten ventiler, til å blåse signaler og fanfarer på ...
  • husmannshytte

    substantiv hytte bebodd av husmannsfolk ...
  • skogsplass

    substantiv husmannsplass som ligger inne i en skog jf. plass ...
  • blodfarget

    adjektiv farget rød av blod, av frisk, rød farge ...
  • hellebardist

    substantiv (vakt)soldat bevæpnet med hellebard ...
  • bondesoldat

    substantiv soldat fra bondestanden jf. bondehær ...
  • kvare

    verb roe, slå seg til ro ...
  • kruttrøyk

    substantiv røyk, røyksky fra avfyrt skudd eller fra krutteksplosjon ...
  • uferdighet

    substantiv det å være uferdig ...
  • kornbrennevin

    substantiv brennevin fremstilt av korn jf. potetbrennevin ...
  • løsgjengeri

    substantiv det å drive omkring som løsgjenger (person uten bosted og arbeid) ...
  • nyttedyr

    substantiv dyr som mennesket gjør seg nytte av, dyr som er til nytte for andre organismer til forskjell fra skadedyr ...
  • kring

    adjektiv som er lett å bruke, rapp ...
  • mja

    interjeksjon jf. mnja, mnei ...
  • tverrsnu

    verb snu tvert, vrang ...
  • brysthule

    substantiv hulrom i brystkassen innenfor ribb-bena hvor hjerte og lunger finnes ...
  • bøvel

    substantiv bøllete, hardhjertet person, djevel ...
  • kikador

    substantiv person som vil ha overoppsyn (med noe); (selvoppnevnt) leder jf. overkikador ...
  • mannefall

    substantiv fall på slagmarken, (mange skiløperes) fall under hopprenn, uteblivelse (fra møte, tilstelning e.l.) ...
  • steinkar

    substantiv pilar, kar av stein som fundament under brygge, bro e.l., jf. brokar, beholder, kar av stein ...
  • førselsbonde

    substantiv bonde, person som har til oppgave å drive med frakt, transport (for andre) jf. kullbonde ...
  • blessure

    substantiv sår ...
  • morbid

    adjektiv sykelig, makaber ...
  • gjøde

    verb se gjø, la (planter, trær eller jord) få næringsstoff, særlig i form av gjødsel eller kunstig gjødning ...
  • sterkøl

    substantiv øl med høy alkoholprosent, til forskjell fra tyntøl; jf. sterk, norsk øl med alkoholstyrke 4,75 eller mer i volumprosent ...
  • stormnatt

    substantiv stormfull, stormende natt jf. uværsnatt ...
  • landløs

    adjektiv som er uten fast forbindelse med land, som er uten fast landsom ikke eier eller styrer land ...
  • staup

    substantiv beger, drikkekar av metall ...
  • ugripelig

    adjektiv uhåndgripelig ...
  • falskspiller

    substantiv person som jukser i (kort)spill, jf. stamspiller, uærlig person ...
  • fuglesti

    substantiv smal sti i skogen, laget av tiur og andre større skogsfugler, natursti laget for å observere fugler ...
  • knøs

    substantiv egenrådig, overmodig mann, stolt (og mektig) (rik)mann, kvikk (små)gutt ung mann ...
  • prestisje

    substantiv anseelse og innflytelse som skyldes maktstilling, høy rang, prestasjoner, anerkjente karakteregenskaper jf. prestisjesak, prestisjetap ...
  • deputertkammer

    substantiv folkevalgt avdeling av den lovgivende forsamling i visse land ...
  • glassøyd

    adjektiv som har glassøye (kunstig øye), som har glassøyne (livløse, ubevegelige, stirrende øyne), som har glassøye (hvitt eller blålig &oslas...
  • stridsvogn

    substantiv lett hestetrukket vogn med plass til kusk og soldat, helpansret beltekjøretøy med dreibart tårn, bestykket med kanon (og mitraljøser, rakettvåpen, fl...
  • vankundig

    adjektiv som mangler kunnskap (særlig om religiøse verdier, om høyere ting) ...
  • innebygd

    adjektiv som er anlagt eller finnes inni noe som er bygget rundt, iboende jf. bygge inn ...
  • mytisk

    adjektiv som hører til, er egen for myter, som gjelder, har preg av eller er myte ...
  • smøye

    verb smette, stikke (tau, tråd, rem e.l. gjennom en åpning), dra, trekke, hale forsiktig og med lempe ...
  • løyerlig

    adjektiv pussig, ...
  • ufjelg

    adjektiv uflidd, utrivelig ...
  • vimsete

    adjektiv som mangler evne eller lyst til å samle seg om noe bestemt, som skyldes, vitner om vimsete egenskaper ...
  • forreven

    adjektiv opprevet, sterkt erodert, med taggete, skarpe formasjoner, med istykkerrevet, flenget hud, skinn, drakt ...
  • splintre

    verb slå, hugge, kløve i splinter, splitte, ødelegge, gå i splinter, i stykker fullstendig ...
  • åtsel

    substantiv (råtnende) død kropp av (større) dyr, selvdødt dyr, avskyvekkende lik ...
  • hinke

    verb gå haltende på grunn av (forbigående) skade eller manglende bevegelighet i én av føttene, være ujevn eller fungere dårlig ofte til forskjel...
  • val

    substantiv falne krigere (som ligger på slagmarken), krigere som er viet døden, som skal falle i kamp valplasssted for åndelig eller ideologisk strid ...
  • overlate

    verb overgi ved å unndra hjelp, beskyttelse, gi, betro utførelsen av (sak, oppgave e.l.), la få til bruk eller eie, gi seg hen ...
  • sitre

    verb være i skjelvende bevegelse i små, korte svingninger, gjøre små, raske utslag, skjelve (svakt) jf. dirre, fare dirrendesende (noe) dirrende (gjennom) ...
  • dynge

    substantiv haug (av noe som er hopet sammen), søppeltømmingssted, stor mengde (av noe) ...
  • hvelv

    substantiv buet flate som danner tak over et rom, jf. krysshvelv, tønnehvelv, hvelving, muret rom (underjordisk rom, kjellerrom eller ildsikkert og tyverisikkert rom i bank e.l.) opprinn...
  • dvele

    verb nøle, drøye (med), som trekkes, tøyes lenge ut (stanse og) oppholde seg (på et sted man kommer til på en reise e.l.)(hvile ved noe for å) betrak...
  • stråle

    verb sende ut lysstråler, spre, utbre med skinn, stråler fremtre som noe vakkert, praktfullt, storslått, lyse, skinne (av glede, begeistring e.l.) sende ut, sende ut (var...
  • skjev

    adjektiv som viker fra en rett (loddrett, vannrett) linje, som har en retning som ikke er vinkelrett på eller parallell med en gitt linje eller flate forkjært, som mangler likevek...
  • tvers

    adverb mer eller mindre vinkelrett på lengderetningen, hovedretningen, (i) retning (mer eller mindre) loddrett på fartøyets lengderetning (midtskips), i retning som danner...
  • rømme

    verb gjøre ryddig, rydde (og flytte ut av) (hus, leilighet e.l.), gjøre rommelig, rommere klare stemmen ved en lett kremting (for å gjøre den skikket til bruk), ...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 84 av 84 totalt