Det Norske Akademis Ordbok

spillemannen

14 treff

  • ildljoske

    substantiv ljoske, skjær av ild ...
  • felestall

    substantiv fiolinstol ...
  • trekkspiller

    substantiv person som spiller trekkspill ...
  • likvake

    substantiv våking over et lik som er lagt i kisten, før begravelsen ...
  • skotsk

    substantiv gammel skotsk runddans i tredelt takt, reinlenderlignende dans i todelt taktmusikk til skotsk jf. schottis ...
  • huldreslått

    substantiv slått som spillemannen ifølge folketroen har lært av underjordiske jf. huldrelokk ...
  • brudemann

    substantiv brudesvenn ...
  • sadelfast

    adjektiv som sitter støtt og fast i salen, (bunn)solid ...
  • preludere

    verb innlede med forspill (komposisjon eller improvisasjon), innlede (forsiktig, forlegent) ...
  • styver

    substantiv lite myntstykke, jf. skilling, slant, eldre (dansk, svensk, nordtysk, nederlandsk) myntenhet av liten, ubetydelig verdi ...
  • tretne

    verb bli trett, sliten, søvnig, bli trett, kjed, lei, bli svak(ere), matt(ere) (i skinn, glans, styrke) ...
  • kogle

    verb øve trolldom, maktbinde ved trolldom, fremkalle som ved trolldom, fjetre, forfjamse som ved trolldom, maktbinde som ved trolldom frembringe blendverk; gjøgle ...
  • stemme

    verb stemme i/oppavgi (opprinnelig muntlig) stemme (ved avstemning, valg e.l), uttale seg, erklære seg (for, mot) bringe (musikkinstrument, streng) til å gi riktig toneh&oslas...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt