Det Norske Akademis Ordbok

straffes

68 treff

  • galgeverk

    substantiv handling, forbrytelse som straffes med eller fortjener å straffes med hengning ...
  • kapitalforbrytelse

    substantiv forbrytelse som straffes med døden jf. kapitalsynd ...
  • bilvold

    substantiv uaktsom, hensynsløs bilkjøring som kan føre til ulykker og skader ...
  • fiskal

    substantiv embetsmann som påtaler forbrytelser som straffes med bøter til staten ...
  • forbedringshus

    substantiv straffeanstalt for folk som har gjort seg skyldig i mindre forbrytelser eller som straffes første gang jf. forbedringsanstalt ...
  • netthets

    substantiv hets (mot noen) over nettet jf. netthat ...
  • forbannelsesformel

    substantiv formel, uttrykksmåte som brukes ved forbannelse ...
  • mulktbar

    adjektiv som straffes med mulkt jf. straffbar ...
  • dødsskyld

    substantiv skyld, forbrytelse som straffes med døden jf. dødssynd ...
  • lovutkast

    substantiv utkast til lov jf. lovforslag ...
  • nyhetsmaker

    substantiv person som sprer siste nytt, sladder ...
  • revoke

    substantiv det at en spiller ikke følger farge selv om han eller hun kan (og straffes for det) ...
  • bannsverk

    substantiv gjerning, handling som straffes med bannlysning ...
  • ustraffelig

    adjektiv som ikke kan straffes, rettferdig ...
  • bannssak

    substantiv forbrytelse som straffes med bann ...
  • tvangsarbeid

    substantiv (avstraffelse i form av) arbeid under streng kommando, pålagt f.eks. krigsfanger og politiske fanger (tidligere også anvendt bl.a. overfor løsgjengere og alkoholike...
  • narkosmugling

    substantiv narkotikasmugling ...
  • facerape

    substantiv misbruk av en annens Facebook-konto ved å sende meldinger derfra, oppdatere status o.l. ...
  • alkoholforseelse

    substantiv forseelse begått under påvirkning av alkohol ...
  • alkohollovgivning

    substantiv lovgivning som gjelder fremstilling, import, salg og utskjenking av alkohol ...
  • giftblanderske

    substantiv kvinne som fremstiller gift ...
  • rettsprinsipp

    substantiv prinsipp, grunnsetning for lovsystem eller rettsordning ...
  • strafferettslig

    adjektiv som gjelder strafferett ...
  • gjentagelsestilfelle

    substantiv gjentatt tilfelle ...
  • utselger

    substantiv person som selger noe ...
  • ubotamål

    substantiv forbrytelse som ikke kan sones med bøter, men som straffes med ubetinget fredløshet ...
  • panhellensk

    adjektiv som omfatter alle grekere, alle hellenske stater ...
  • yrkesforbud

    substantiv forbud mot, fradømt rett til å utøve et yrke, utelukkelse av arbeidstager (ved å nekte ansettelse, eller ved oppsigelse), især på grunn av vedko...
  • unngjelde

    verb bøte for, lide for, straffes for (skyld) ...
  • forsømmelighet

    substantiv det å være forsømmelig, forsømmelig handling ...
  • misdanne

    verb gi en uheldig, unormal form, med unormal form ...
  • voldsskildring

    substantiv skildring av voldutøvelse, især på film ...
  • uberettiget

    adjektiv ikke berettiget ...
  • kroki

    substantiv enkel øvelsestegning etter modell, jf. skisse, kartskisse ...
  • heleri

    substantiv det å holde i forvaring eller hjelpe til med å få omsatt en gjenstand som man vet er anskaffet på urettmessig vis ...
  • spådomskunst

    substantiv det å kunne utsi spådommer ...
  • åger

    substantiv (det å ta) rente, (det å ta) høyere rente av pengelån enn loven tillater vederlag som under de foreliggende omstendigheter står i et åpenbart og s...
  • opprører

    substantiv person som deltar i eller gjør opprør ...
  • lavalder

    substantiv lovfestet aldersgrense som en person må ha nådd for å kunne gjøres rettslig ansvarlig for sine handlinger ...
  • kulturutvikling

    substantiv utvikling av, utviklingsgang i en kultur ...
  • spissrot

    substantiv militær straff som består i at vedkommende som skal straffes, må gå mellom to rekker med soldater som hver gir et rapp eller stikk på bar rygg ...
  • tollfri

    adjektiv som kan innføres uten tollavgift ...
  • frispark

    substantiv skudd eller pasning som et lag får når motstanderen overtrer spillereglene, regelbrudd som normalt straffes med frispark for motstanderen ...
  • medvirkende

    adjektiv som medvirker (i noe, til noe), person som medvirker i en forestilling e.l., til en handling e.l. ...
  • voldtekt

    substantiv det å voldta, tvinge til samleie eller andre seksuelle handlinger (ofte ved bruk av vold eller trusler), jf. overfallsvoldtekt, sovevoldtekt, det å voldta ...
  • ustraffet

    adjektiv ikke straffet, som ikke blir straffet eller risikerer straff, som ikke pådrar seg, utsetter seg for skade, ubehagelige følger, uten å straffes, lide for det ...
  • medvirke

    verb bidra (til at noe skjer eller får et visst resultat), være delaktig i straffbar handling ...
  • skogfinne

    substantiv finne som var blant utvandrerne fra Finland til skogene i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, eller person som tilhører folkegruppen som er etterkommere etter disse...
  • forvare

    verb bevare, holde i forvaring, gjemme ...
  • hensette

    verb anbringe (på et bestemt sted), bringe (i en bestemt sinnstilstand), bringe seg (i en bestemt tilstand) sette bort, etterlate, forlate (person eller dyr) ...
  • hertil

    adverb til dette stedet, til dette punkt, stadium, i tillegg, til det(te) ...
  • aktelse

    substantiv godt omdømme ...
  • fengsel

    substantiv det å bli holdt innesperret ved en straffeanstalt for en viss periode som straff for forbrytelse, lokale, bygning, institusjon hvor personer holdes innesperret etter å ha...
  • tyveri

    substantiv det å stjele, jf. innbruddstyveri, naskeri, det å tilegne seg eller utgi som sitt eget en annens åndsprodukt e.l. jf. plagiat ...
  • rettferdighet

    substantiv det å være rettferdig (som dyd, egenskap), det å være rettferdig, rettferdig håndhevelse av loven, rettferdig avstraffelse etter loven (gjennom myndighe...
  • straffe

    verb utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i), idømme (forbryter, lovovertre...
  • typisk

    adjektiv som tjener til forbilde, mønster, særlig betegnende, illustrerende (for en person, art, gruppe gjenstander, fenomener)vanligvis, ...
  • faktisk

    adjektiv som finnes i virkeligheten, som gjelder, baserer seg på virkelige, reelle ting, som holder seg til virkelige, konkrete ting i virkeligheten, sant å si ...
  • quisling

    substantiv tilhenger av Vidkun Quisling og hans politiske syn, person som støttet Quisling (og frivillig samarbeidet med okkupasjonsmakten), især person som opprettholdt medlemskap...
  • uorden

    substantiv uregelmessighet, mangel på orden (i plassering, oppstilling, rekkefølge e.l.), forvirring, rot, kaos (i inntrykk, følelser, tanker e.l.), virvar, tummel, spetakkel...
  • kontrollere

    verb undersøke, forsikre seg om, holde øye med jf. verifisere, ha (dominerende) innflytelse over, beherske (følelse, kroppsfunksjon e.l.), beherske seg, behersket, som...
  • lide

    verb måtte gjennomgå, utstå, måtte føle (fysisk og/eller psykisk) smerte eller sterkt ubehag, utsettes for skade eller tap (måtte) finne seg i, finne ...
  • vitne

    substantiv vitnesbyrd, noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold, noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l. person som ser, hører eller har s...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • grov

    adjektiv som består av forholdsvis store deler, svær av bygning, stor, kraftig, hard, som består av hele korn motsatt fin, som brukes til arbeid hvor det ikke kreves hø...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt