Det Norske Akademis Ordbok

"til gud"

100 treff

  • takkesang

    substantiv (religiøs) sang, salme som gir uttrykk for takknemlighet ...
  • bedebønn

    substantiv bønn (til Gud, guddom) om å oppnå noe til forskjell fra takkebønn ...
  • seiersvarm

    adjektiv varm, oppglødd av seiersglede, seiersrus ...
  • gjerningshellig

    adjektiv som gjør gode gjerninger ikke av kjærlighet til Gud, men for å vinne ry for hellighet og få lønn i himmelen jf. hellig ...
  • gudskunnskap

    substantiv kunnskap om, erkjennelse av Gud ...
  • himmelgang

    substantiv (tankens, sjelens) gang jf. botsgang ...
  • hilsningsbud

    substantiv bud, budskap som rommer en hilsen ...
  • takkesalme

    substantiv salme som gir uttrykk for takk til Gud ...
  • gudsforhånelse

    substantiv forhånelse av Gud, guddom ...
  • takkehymne

    substantiv hymne som gir uttrykk for takk til Gud jf. takkesalme ...
  • henfart

    substantiv bortgang jf. himmelfart ...
  • bønnesukk

    substantiv kort, intens bønn jf. skuddbønn og sukk ...
  • adios

    interjeksjon adjø ...
  • konsekrasjon

    substantiv det å konsekrere ...
  • votivgave

    substantiv gjenstand ofret, gitt til guddom etter et løfte, som takk, kirkebygning eller gjenstand gitt som offer til Gud eller en helgen som takk, ofte etter et løfte ...
  • førerskap

    substantiv det å være fører ...
  • henvandre

    verb vandre, dra av sted (dit eller dit), jf. hen, vandre hen jf. hen ...
  • medbedende

    adjektiv som ber til Gud sammen med en annen ...
  • håndlove

    substantiv indre flate av hånd ...
  • livsangst

    substantiv angstfølelse som gjelder mennesketilværelsen ...
  • adjøss

    interjeksjon adjø ...
  • hosianna

    interjeksjon ...
  • herdsle

    substantiv herding, særlig av jern i en smie, hard prøve eller påkjenning ...
  • nasireer

    substantiv israelitt som har viet sitt liv til Gud med løfte om å avholde seg fra å drikke vin, om å la håret vokse og om å unngå berøring med l...
  • tidebønn

    substantiv liturgisk bønn som er knyttet til bestemte tider av døgnet, som bes, synges daglig av ordensfolk, prester og diakoner jf. matutin, laudes, vesper, completorium ...
  • våpenbyrd

    substantiv det å bære våpen, kamp (eller angrep) med våpen ...
  • plusspoeng

    substantiv poeng som trekker opp, til forskjell fra minuspoeng, fordel som bidrar til å sette noen i en gunstig situasjon ...
  • votivtavle

    substantiv tavle opphengt i tempel som votivgave, tavle opphengt i kirke som votivgave ...
  • utfrielse

    substantiv det å utfri(s), gjøre fri (fra) ...
  • livsforhold

    substantiv forhold som man lever i, omstendighet som er knyttet til (og preger) livet forhold, relasjon i livet ...
  • skipslege

    substantiv lege på (større) skip ...
  • vågesprang

    substantiv dristig, modig handling (som får avgjørende virkning) jf. våge spranget ...
  • abba

    substantiv far ...
  • barfotet

    adjektiv som har bare føtter (uten strømper og sko) ...
  • tillitsforhold

    substantiv personlig forhold som er bygget på, preget av (gjensidig) tillit ...
  • hjemad

    adverb hjemover, til den boligen som er ens hjem, til hjemlandet til det himmelske hjem ...
  • aftenbønn

    substantiv bønn man ber før man legger seg (til å sove) ...
  • dervisj

    substantiv medlem av religiøst fellesskap, orden innen islam, som legger vekt på askese og mystikk jf. fakir, sufi, sufisme ...
  • takksigelse

    substantiv det å si takk ...
  • ukysset

    adjektiv som ikke har kysset før (ofte med bibetydning av urørt) ...
  • livslov

    substantiv lov som gjelder for organisk liv eller i menneskelig, åndelig liv, jf. naturlov, lov, rettesnor som bestemmer hvordan livet skal leves ...
  • selvkontroll

    substantiv selvbeherskelse ...
  • hjemgang

    substantiv det å gå hjem, det å gå hjem til Gud jf. hjemgå ...
  • lyte

    verb vansire ...
  • muslim

    substantiv person som bekjenner seg til islam ...
  • frykt

    substantiv engstelse (for noe ondt som truer), ærbødig lydighetsfølelsegudsfrykt jf. frykte ...
  • forgude

    verb elske, beundre blindt ...
  • himmelbro

    substantiv bro som fører til himmelen, til Gud, himmelhvelv, bro som henger særdeles høyt over bakken ...
  • gudsforhold

    substantiv forhold, relasjon som et menneske har til Gud eller til forestillingen om en guddom ...
  • konfesjon

    substantiv skriftemål, trosbekjennelse, (tilhengere av) trosretning ...
  • særstilling

    substantiv spesiell stilling ...
  • bannlyse

    verb utelukke fra samfunnet og vie til Gud, særlig for tilintetgjørelse, jf. bann, lyse i bann, forby strengt ...
  • kosmologisk

    adjektiv som gjelder kosmologi, læren om universet sett som et hele, i fortid, nåtid og fremtid, som gjelder kosmologi, (en viss trosretnings, filosofis) oppfatning og lære ...
  • klagemur

    substantiv mur som man klager, ber og gråter ved (især av religiøse grunner), person eller instans som lytter til eller tar imot og besvarer klager fra andre ...
  • mea culpa

    interjeksjon ved, gjennom min (egen) skyld, ...
  • benvei

    substantiv vei, sti som går bent, i rett linje jf. snarvei, bensti ...
  • tiende

    substantiv en tiendedel av årets avling eller husdyrbestand som ifølge Bibelen skulle skjenkes til Gud eller prestene, skatt, opprinnelig tiendepart, av avling eller inntekt, betal...
  • kardinaldyd

    substantiv hver enkelt av hoveddydene visdom, mot, måtehold og rettferdighet (som sammenfatter de tre første), hver enkelt av hoveddydene tro, håp og kjærlighet, s&ael...
  • psykososial

    adjektiv som gjelder det psykiske og det sosiale sett under ett (f.eks. til forskjell fra det fysiske) eller forholdet, samspillet mellom det psykiske og det sosiale ...
  • causa sui

    substantiv årsak til seg selv til forskjell fra prima causa ...
  • gradvis

    adverb, adjektiv litt etter litt, som foregår, utvikler seg jevnt, kontinuerlig, trinnvis ...
  • forsmak

    substantiv smaksprøve, begrep (om), fornemmelse på forhånd (av noe som vil skje) ...
  • organisasjon

    substantiv det å organisere(s), måte som noe er organisert, bygget opp på, sammenslutning, forening av individer, selskaper, land e.l. som er organisert under felles ledelse ...
  • vareta

    verb ta hånd om ...
  • apoteose

    substantiv opphøyelse av et menneske til guddom, hyllest ...
  • adjø

    interjeksjon farvel jf. adjø (substantiv) ...
  • hjemgå

    verb som går, er på vei, har retning hjemover, gå hjem til Gud; avgå ved døden jf. hjemgangen ...
  • klokskap

    substantiv evne til å være klok, overensstemmelse med det som er riktig og logisk, jf. fornuft, innsikt, erfaring (på et bestemt område, i en bestemt sak, et bestemt fo...
  • vingete

    adjektiv som har, er utstyrt med vinger, utstyrt med vinge høytflyvende, som er fylt av poetisk ånd eller lengsel, som har seil jf. bevinget ...
  • yppersteprest

    substantiv øverste, høyeste jødiske prest, øverste, høyeste prest innenfor et religionssamfunnledende og høyt respektert skikkelse ...
  • anatema

    substantiv det store bann, forbannelse, tabubelagt emne ...
  • bann

    substantiv det at noen utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres, utelukkelse fra kirken, utelukkelse fra et samfunn tvingende makt ...
  • bibelsk

    adjektiv som hører til, minner om eller er i tråd med Bibelen ...
  • helbrede

    verb gjøre frisk ...
  • platonsk

    adjektiv som gjelder eller stemmer med Platons lære, filosofi, som ikke inneholder noen tanke på sanselig tilfredsstillelse ...
  • formidle

    verb være, danne, utgjøre mellomledd i, viderebringe (f.eks. kunnskap eller erfaring) til et publikum, gjengi (noe abstrakt eller komplisert) i en enkel og pedagogisk form f&...
  • hvermann

    substantiv hver mann, hver og en (innenfor en bestemt gruppe), alle og enhver ...
  • omvende

    verb få (person) til å skifte religiøs tro, hengi seg (til en religion), vende seg bort fra synd, syndig livsførsel (og tro på Gud) påvirke (person) t...
  • sukk

    substantiv det å sukke, især om den enkelte gang, utbrudd (stønn, klynk e.l.) av smerte, lidelse, sorg e.l., from bønn, fromt ønske til Gud (under sorg, lidelse,...
  • jamre

    verb klage gråtende, hulkende av smerte eller sorg, ynke seg, gi en klagende, hylende lyd gi uttrykk for misnøyebeklage seg ...
  • styrer

    substantiv person som styrer fartøy, jf. styremann, styrmann, person som regjerer, styrer stat e.l., jf. riksstyrer, gud, guddommelig vesen som tenkes å styre verden, menneskene, ...
  • forsverge

    verb avsverge, fornekte nekte muligheten av (noe) (opprinnelig med ed), sverge på mer enn man kan stå vedforskrive seg til jf. forsvoren ...
  • kval

    substantiv sterk kroppslig smerte, pine, sterk sjelelig smerte eller lidelseubehagelighet ...
  • yndig

    adjektiv søt, vakker, skjønn, betagendevakker ...
  • vånde

    substantiv (situasjon, tilstand preget av) sterk (sjelelig) smerte, sorg, uro ...
  • himmelsk

    adjektiv som hører til, er egen for himmelen, som hører til, skriver seg fra, er egen for himmelen, (utover alle vanlige mål) vidunderlig, herlig, storartet ...
  • utdype

    verb gjøre dypere (f.eks. ved å grave), forsterke, øke eller utvidegjøre (uønsket tilstand) verre, alvorligere, vanskeligere å få bukt med, g...
  • lønne

    verb belønne, være lønnsom, som gir (god) fortjeneste betale (i, som lønn) for arbeid, ytelseutbetale lønn ...
  • rop

    substantiv det å rope (en enkelt gang), en vekters utroping av tid og vindretning til bestemte tider lyd, ord uttalt med høy og tydelig røst som bønn, anmodning, befal...
  • satan

    substantiv djevelen, vesen med skikkelse som et lite menneske, ondskapsfullt eller listig menneske eller dyr, person som er svært dyktig til noe ...
  • umiddelbar

    adjektiv uten mellomledd, straks, uten videre, som henger sammen eller virker uten mellomledd spontan ...
  • negl

    substantiv hornplate som hos mennesker, aper og visse halvaper dekker oversiden av det ytterste av fingrenes og tærnes endeledd, jf. klo, nederste, smale del av et kronblad, forreste del...
  • signe

    verb gjøre korsets tegn over og derved innvie til Gud, innvie jf. primsigne, lyse velsignelse over, gjøre lykkelig, hellig gjøre kors eller magiske tegn over og fremsi...
  • lene

    verb støtte, bringe, sette kroppen i skrå stilling, især slik at den hviler eller støtter seg mot noe støtte seg (til) ...
  • sukke

    verb trekke pusten dypt inn og slippe den langsomt og hørbart ut igjen (oftest som uttrykk for tretthet, bekymring, lengsel, eller for lettelse, tilfredshet), utbryte, si med et dyp...
  • ønske

    substantiv lyst til (eller lengsel, higen etter) å få, oppnå, oppleve noe bestemt, ord, utsagn e.l. som uttrykker noe man gjerne vil ha, få, oppnå, befaling eller s...
  • håp

    substantiv glad forventning ved tanken om at noe man ønsker (et gode, en god utgang på noe, redning fra fare e.l.) synes å ha (større eller mindre) utsikt til å s...
  • krutt

    substantiv eksplosiv kjemisk blanding som kan forbrennes og utvikle gass uten tilførsel av luft eller andre oksidasjonsmidler, brukt til drivmiddel i skytevåpen (ildvåpen) og ...
  • reise

    substantiv det å reise, dra (av sted, bort), bare i sammensetningene avreise, bortreise, det å reise fra et sted til et annet, jf. togreise, rundreise, forretningsreise, studiereis...
  • ønske

    verb ha lyst til eller lengsel etter, ville velge, drømme, fantasere om, håpe på å få, villeville ha ...

Viser treff 1 til 125 av 125 totalt