Det Norske Akademis Ordbok

tilskuer

tilskuer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Zuschauer; annet ledd avledet av skue med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på
SITATER
  • tilvenstre for tilskuerne hovedbygningen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 7 1873)
     | i sceneanvisning
  • se heltenes kampe for stort og godt, men i sikker behold, som tilskuer blot
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 167)
  • stå som ørkesløs tilskuer
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 18 1886)
  • de indfødte stod som tilskuere i store skarer omkring
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 293)
  • et theater i Kristiania, beregnet på 1800–2000 tilskuere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 301)
  • han smilte høflig og skrattet med, men han forstod nøyaktig like meget av vitsen som når en europeer er tilskuer til en amerikansk fotballkamp
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 308 1954)
  • Odd Iversens scoring hensatte tilskuerne i en salig tilstand
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 23 1993)
UTTRYKK
være tilskuer til
være (passivt) vitne til
  • han har vært tilskuer til at meningsfeller ble latterliggjort
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • jf.
     
    som tilskuer kommer man aldrig tilkort i livets spil; som deltager er man alles bytte
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 104)