Det Norske Akademis Ordbok

tingenes

65 treff

  • fasettkubisme

    substantiv kubisme hvor tingenes form er brutt opp i fasetter som møtes i skarpe vinkler ...
  • naturgrense

    substantiv naturlig, naturgitt grense, grense mellom typer av natur ...
  • formålsrettethet

    substantiv det å være formålsrettet ...
  • øyemedslære

    substantiv lære om tingenes øyemed, hensikt ...
  • statusrapport

    substantiv rapport om tingenes tilstand (særlig innenfor bedrift, institusjon e.l.) jf. status ...
  • fremmedgjørelse

    substantiv fremmedgjøring ...
  • utviklingsgang

    substantiv gang, forløp av noe(n)s utvikling gjennom forskjellige trinn, faser ...
  • kartesiansk

    adjektiv som gjelder den franske filosofen Descartes ...
  • uransakelighet

    substantiv det å være uransakelig ...
  • pytagoreer

    substantiv tilhenger av Pythagoras, tilhenger av Pythagoras’ lære om at tall og tallforhold utgjør tingenes vesen, den pytagoreiske læresetning ...
  • vanitasstilleben

    substantiv stilleben (fra 1600-tallet) med vanitasmotiv (med innslag av symboler på forgjengelighet, som hodeskalle, påfugl, visne blomster o.l.) jf. vanitasmaleri ...
  • vitenskapsfilosofisk

    adjektiv som gjelder vitenskapsfilosofi, den delen av filosofifaget som behandler metoder, fellestrekk og særtrekk ved de forskjellige vitenskaper ...
  • eidetikk

    substantiv lære om tingenes essens utarbeidet på grunnlag av en fenomenologisk verdensanskuelse, psykologisk lære om personer med særlige visuelle forestillingsevner, so...
  • skyggebilde

    substantiv skygge som en gjenstand kaster på en flate, syn skapt av fantasien ...
  • naturnødvendig

    adjektiv nødvendig ut fra tingenes natur, egenart ...
  • dypsinn

    substantiv evne til å forstå tingenes innerste vesen jf. dypsindighet ...
  • persipere

    verb fornemme ved persepsjon ...
  • selvfordypelse

    substantiv det å fordype seg i sitt eget vesen, sine egne følelser og/eller tanker ...
  • tilsynelatelse

    substantiv tilsynekomst ...
  • innsuge

    verb suge inn, se ivrig, begjærlig på (og innprente seg)oppta i seg ...
  • humanvitenskap

    substantiv humaniora (eller humaniora og samfunnsvitenskap) ...
  • konsern

    substantiv sammenslutning av selskaper ...
  • perfektibilitet

    substantiv det å være perfektibel ...
  • diktform

    substantiv form som et dikt, form som gjennom metrikk, strofeinndeling, struktur o.l. kjennetegner en viss type dikt jf. versform og sonett, rondeau ...
  • synonym

    substantiv ord som har samme betydning (eller gir nyansert uttrykk for samme begrep) ...
  • hentesveis

    substantiv sveis hvor hår er gredd fra siden og over en skallete isse ...
  • edder

    substantiv se eiter, materie i sår jf. benedder, edderkveise ...
  • neddempe

    verb dempe, mildne ...
  • kosmogoni

    substantiv lære om verdens tilblivelse og utvikling, i astronomi ofte regnet som en gren av kosmologi ...
  • rosemaling

    substantiv dekorativ maling i norsk folkekunst, kjennetegnet ved sammensmeltning av barokk- og rokokkomotiver, rosemalt dekorasjon, særlig utført på bruksgjenstander og interi...
  • teleologisk

    adjektiv som hører til, er knyttet til, gjelder oppfatningen om at alt (eller noe) som skjer, styres av på forhånd gitte formål og hensikter ...
  • vertikalitet

    substantiv det å være vertikal, loddrett, stående, eller det å ha preg av loddrette linjer eller bevegelse bratt oppover ...
  • menneskehånd

    substantiv et menneskes hånd, menneskemenneskelig inngripen ...
  • inspisere

    verb undersøke (noe) for å se om det er i orden ...
  • nervesenter

    substantiv gruppe av nær forbundne nerve- eller ganglieceller som sammen tjener til å utføre en funksjon i nervesystemet, jf. ganglie, sted hvor (sjelelige) inntrykk registre...
  • henimot

    preposisjon bortimot, i retning av, i retning mot et bestemt mål eller resultat nærmere, nærmest ...
  • ontologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for ontologi, læren om alle tings innerste vesen, om hva det vil si å være til eller eksistere, som gjelder én eller flere ontologier,...
  • teknologi

    substantiv vitenskapen om tekniske metoder og hjelpemidler i bearbeidelsen av råstoffer til ferdige produkter, (teknisk) bruk av (natur)vitenskapelige resultater, system av metoder og hj...
  • uforbeholden

    adjektiv og adverb uten forbehold, oppriktig ...
  • rasjonalisme

    substantiv religiøs lære eller oppfatning som setter fornuften (ikke åpenbaringen) som høyeste prinsipp i trosspørsmål og som forklarer miraklene naturlig ...
  • sanselig

    adjektiv som kan fornemmes med sansene, som er behersket av, sterkt preget av (seksuelle) drifter og lyster ...
  • visjonær

    adjektiv som har eller vitner om (mystisk) evne til å se eller skue noe fremtidig, fjernt eller overnaturlig som er skjult for ens normale sanser eller forstand, som består av, har...
  • innlede

    verb lede, leie inn, sette i gang, starte en tale, et innlegg e.l., opptre som innleder (på møte) utgjøre begynnelsen av (et forløp, en periode, en tekst e.l.)s...
  • amen

    substantiv avrundende og istemmende svarord (etter bønn, messeledd, preken o.l.), avrundende ord som markerer (mer eller mindre) høytidelig avslutning på noe svar som markere...
  • filosofere

    verb dyrke, interessere seg for filosofi, tenke dypt og grundig(høylytt) gruble på en (tilsynelatende) dypsindig måte (over store spørsmål) ...
  • symbolisme

    substantiv lære(n) om symbolene, deres bruk og betydning, kunstnerisk fremstillingsmåte som ved bruk av symboler og rytmiske midler (i linjer og farger) vil gi antydninger og skape ...
  • enten

    konjunksjon tilsvarer hverken ___ eller ___ i nektende uttrykk, enten ___ eller ___, hva enten ...
  • status

    substantiv stilling, sosial anseelse, regnskapsmessig oppstilt oversikt over aktiva og passiva (som viser en bedrifts økonomiske stilling), (oversikt over) tingenes tilstand(nåv&...
  • filosofi

    substantiv vitenskap, vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen eller viktige sider ved den, filosofisk system, læren om grunnprinsippene fo...
  • kritikk

    substantiv (det å gi noe(n)) nedsettende omtale, vurdering av den kunstneriske verdi av et kunstverk, en kunstnerisk prestasjon, fellesbetegnelse for kritikere i (et visst miljø, e...
  • dikt

    substantiv poetisk arbeid i strengere (bunden) form eller friere (men i forhold til prosa) konsentrert form, ofte metrisk, ofte på rim, dikterverk, (lyrisk) diktning til forskjell fra pros...
  • naturlig

    adjektiv som hører til eller stemmer med noens natur, som tilhører, forekommer i eller er frembrakt av naturen selv (og ikke av menneskene), som finner sted i overensstemmelse m...
  • prinsipp

    substantiv begynnelse, første grunn, opphav som alt eksisterende er utgått fra, og som det kan føres tilbake til, grunnforutsetning for all tenkning og handling, virkende kra...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • ting

    substantiv sak, det sentrale gjerning, omstendighet, gjenstand, selvstendig, objektivt eksisterende fenomen (til forskjell fra formene det fremtrer under eller fra den subjektive oppfatning a...
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • orden

    substantiv rekkefølge som noe er plassert i eller finner sted i, oppstilling eller manøvrering i en bestemt rekkefølge, etter et bestemt system regulert, festnet sosialt for...
  • virke

    verb lage (håndverksmessig), utføre håndarbeid, arbeide (for hånd i sin alminnelighet) arbeide med (emne eller gjenstand) for videre arbeid, foredling, skjær...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...
  • inn

    adverb, preposisjon med fullbyrdelse, ferdiggjøring som resultat, med reduksjon e.l. som resultat, med overtagelse av rådighet e.l. som resultat, med opptak i gruppe, organisasjon, virksomhe...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • hjerte

    substantiv hul muskel som pumper blodet rundt i kroppen, hjertet tenkt som sentrum for livsfunksjonene, hjertet med den brystflate som dekker det sinn, (ens) innerste, dypeste sinn eller f&oslas...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...

Viser treff 1 til 65 av 65 totalt