Det Norske Akademis Ordbok

underlaget

98 treff

  • dekkfarge

    substantiv (vann)farge som dekke slik at underlaget ikke skinner igjennom, synes ...
  • teppestang

    substantiv (messing)stang til å holde gulvteppe eller løper festet til underlaget med jf. teppeholder ...
  • blærefot

    substantiv trips ...
  • rødlo

    substantiv trådformet rødalge som danner loaktige dotter på underlaget vitenskapelig navn Bonnemaisonia hamifera ...
  • sugemalle

    substantiv harniskmalle ...
  • løpesko

    substantiv spesialsko til å løpe med, tilpasset underlaget (hardt eller mykt), distanse og løperens vekt til forskjell fra gangsko, tursko ...
  • langhals

    substantiv andeskjell ...
  • flaske

    verb jevne ut underlaget før den egentlige oppmuring ...
  • mellomfotsben

    substantiv en(hver) av fem knokler i mellomfoten ...
  • blærelav

    substantiv lav med tallrike bukler eller blærer på oversiden, festet til underlaget med et sentralt festepunkt (navle) vitenskapelig navn Lasallia pustulata ...
  • mannalav

    substantiv stor, spiselig skorpelav som lett løsner fra underlaget og kan føres med av vinden vitenskapelig navn Aspicilia esculenta ...
  • navlelav

    substantiv lav i slekten navlelav, slekt av grå til brunsvarte lav, festet til underlaget i ett punkt vitenskapelig navn Umbilicaria ...
  • neverlav

    substantiv lav i slekten neverlav, slekt av neverlignende bladlav med tydelig forskjell på over- og underside, løst festet til underlaget vitenskapelig navn Lobaria ...
  • skorpelav

    substantiv lav (uten underbark eller festeorganer) som er festet som en skorpe til underlaget ...
  • klatrerot

    substantiv rot omdannet til klatreorgan, som utvikles på skyggesiden av skuddene og hefter seg til underlaget ...
  • asconsvamp

    substantiv svamp av form som en mer eller mindre sylindrisk sekk, festet til underlaget med den ene enden ...
  • mankehøyde

    substantiv høyde på et dyr målt fra underlaget til manken ...
  • barbette

    substantiv kanonbenk, pansersylinder om underlaget for kanontårn (på krigsskip) ...
  • dekkvekst

    substantiv ettårig vekst, vanligvis korn, som blir sådd sammen med gressfrø for å utnytte arealet til produktiv planteproduksjon også det året det tar å...
  • heldekk

    substantiv hel, fullstendig dekk, dekning av (gulv)flate med maling, belegg, teppe e.l. ...
  • klebemiddel

    substantiv middel (lim, klister e.l.) til å klebe, lime, klistre noe fast med ...
  • sideplanke

    substantiv planke utført med siden mot underlaget, hvilende på én hånd/albue og yttersiden av foten ...
  • isskuring

    substantiv det at bre-is skurer på sitt underlag, merker etter at bre-is har skuret underlaget ...
  • harniskmalle

    substantiv fisk i familien harniskmaller, familie av mallefisker som har kroppen dekket av benplater og som lever av alger som suges opp fra underlaget vitenskapelig navn Loricariidae ...
  • knottesko

    substantiv sko med knotter som skal gi bedre grep på underlaget jf. piggsko ...
  • allhjulsdrift

    substantiv system hvor drivkraften virker på alle hjul ...
  • tabetiker

    substantiv person som lider av tabes dorsalis ...
  • mageflat

    adjektiv utstrakt med magen mot underlaget jf. flat, langflat ...
  • grunning

    substantiv det å grunne(s), lag av maling som danner underlaget for den videre maling ...
  • ståflate

    substantiv flate som en stående gjenstand hviler på mot underlaget ...
  • papel

    substantiv liten knute i huden med fast innhold som hever seg fra underlaget til forskjell fra makel ...
  • munkepuss

    substantiv puss som formes til en bulket overflate (slik at det ser ut som om underlaget er natursteinsmur) ...
  • hefteskive

    substantiv skivelignende dannelse som tjener til å feste visse algearter på underlaget, skive eller sugekopp i enden av gren på klengetråd hos karplante (f.eks. hos vill...
  • selvklebende

    adjektiv som er forsynt med tynt lag av lim og derfor kan klebes direkte på underlaget ...
  • hjultrykk

    substantiv trykk av et (vogn)hjul på underlaget (vei, skinne) som det beveger seg over ...
  • snorslå

    verb avsette en rett strek på (stokk, bjelke e.l.) ved å løfte en krittet (eller svertet) snor (som er festet i den ene enden og holdt passelig stram ved den motsatte) o...
  • leggsøm

    substantiv søm som utføres ved at tråden legges på underlaget (som en tegnet linje) og festes med små, tverrgående sting (med tråd av samme eller anne...
  • rivstarte

    verb starte kjøretøy brått (slik at hjulene spinner mot underlaget), jf. rivstart, starte brått, heftig ...
  • scraperboard

    substantiv tegneteknikk utført på hard kartong ved å risse frem det hvite underlaget fra en svart overflate ...
  • luftputefartøy

    substantiv hurtiggående fartøy som holder seg svevende over underlaget på en luftpute (og som kan forflytte seg over land og vann) jf. hydrofoil ...
  • fotbue

    substantiv del av fotens såle (mellom hæl og fotballe) som danner en bue oppad og ikke støtter seg mot underlaget, (stor) bue med bøyle til å sette foten i n&ari...
  • rivstart

    substantiv brå start av kjøretøy (slik at hjulene spinner mot underlaget), jf. rivstarte, brå, heftig start ...
  • sugeskål

    substantiv skålformet, muskuløst hudparti hos mange virvelløse dyr og fisker, brukt til å feste dyret til underlaget ...
  • resupinat

    adjektiv vendt opp ned eller tilsynelatende opp ned, ved vridning av stilken eller fruktknuten, som har fruktlegemet presset mot underlaget og det sporeproduserende laget på utsiden ...
  • armhevning

    substantiv styrkeøvelse hvor man ligger med strak kropp og kun tær og hender i berøring med underlaget, og hever og senker kroppen ved henholdsvis å rette ut og b&oslas...
  • utligge

    verb ligge fremme, jf. utlegge, som ligger, strekker seg ut fra underlaget, som har mistet formen på grunn av langvarig bruk ...
  • libelle

    substantiv væskefylt kammer i vaterpass med en liten gassboble utformet slik at boblen befinner seg på det høyeste punktet i kammeret når underlaget er i vater, lite va...
  • underlag

    substantiv (fast) lag som noe eller noen hviler, står, ferdes e.l. på, noe som ligger eller legges under noe annet (for å feste, styrke, støtte, beskytte e.l.), lodd, t...
  • foucaultpendel

    substantiv (demonstrasjons)pendel med lang snor og stor masse, som når den er satt i svingning, vil beholde sin svingeretning i forhold til stjernene, mens underlaget vil flytte seg n&arin...
  • sjøanemone

    substantiv koralldyr i ordenen sjøanemoner, orden av koralldyr med mange tentakler i toppen av en fot som er festet til underlaget vitenskapelig navn Actiniaria ...
  • skuringsstripe

    substantiv stripe på bergoverflate eller på større steinblokk dannet ved at en isbre med stein og blokker fastfrosset i bunnen av isen har glidd over og skurt underlaget jf. s...
  • hindring

    substantiv det å hindre, ting eller (særlig) omstendighet, forhold som hindrer (noe, noen) ...
  • strøfall

    substantiv små biter, partikler som løsner fra trær og planter og faller ned på underlaget ...
  • mage

    verb bue seg som en mage, sette magen frem fylle magen med mat eller drikk, bevege seg ved å krype på magen, med magen helt ned mot marken, underlaget, åpne, sprette op...
  • stolpesko

    substantiv sko av jern med lange, spisse klør, brukt ved klatring i (lednings)stolper eller trær, sko av jern som danner overgang mellom stolpe (i bygningskonstruksjon) og underlag...
  • lasere

    verb påføre et tynt, gjennomsiktig fargelag (så underfargen eller underlaget skinner igjennom) ...
  • situp

    substantiv treningsøvelse hvor man fra liggende stilling på ryggen hever (en del av) ryggen ved hjelp av bukmusklene ...
  • klampe

    verb forsyne, beslå med klamp, gå tungt og støyende (så sko eller støvler smeller mot underlaget) ...
  • klase

    substantiv samling av frukter eller blomster på samme stilk, blomsterstand med stilkete blomster på lang akse (og hvor de nederste blomster i regelen springer først ut), samli...
  • luftpute

    substantiv oppblåsbar pute av plast eller gummi som beskytter mot støt, kollisjonspute blære av luft som kan danne seg mellom maling og det underlaget den skal dekke, lag av ...
  • spagat

    substantiv skrevende stilling slik at bena i hele sin lengde berører underlaget, jf. guttespagat, jentespagat, forening av ytterligheter ...
  • helligbrøde

    substantiv krenkelse av noe hellig, krenkelse av noe som betyr mye for noen jf. blasfemi, krenkelse av helligdagsfred ...
  • overflate

    substantiv flate som begrenser et legeme, øvre flate det utvendige, ytre, iøynefallende ved noe ...
  • knast

    substantiv (fremspringende) knute, fortykkelse, særlig på tre, (forholdsvis) liten, fremspringende bryter til å trykke (eller vri) på for å sette i gang mekanisme, ...
  • måler

    substantiv person som foretar målinger, jf. landmåler, apparat til å måle med, jf. dybdemåler, høydemåler, elektrisitetsmåler, gassmåler,...
  • pushup

    substantiv styrkeøvelse hvor man ligger med strak kropp og kun tær og hender i berøring med underlaget, og hever og senker kroppen ved henholdsvis å rette ut og b&oslas...
  • avsetning

    substantiv salg, jf. avsette, sikkerhet for pengekrav som en saksøkt kan tvinges til å stille, slik at kreditoren har dekning i tilfelle han eller hun vinner saken, tidligere bete...
  • humpe

    verb være i (støtvis, hoppende) bevegelse opp og ned (på grunn av ujevnheter i underlaget), gå haltende være i uregelmessig, usikker fremgang ...
  • sleip

    adjektiv som har en (jevn og) fuktig, våt overflate som det er vanskelig å få fotfeste eller tak på, lur, snedig (og vanskelig å komme til livs, avsløre),...
  • forgrunn

    substantiv forreste del av scene, bilde, rom e.l., til forskjell fra bakgrunn, plassering som gjør noe sterkt gjeldende eller egnet til å vekke oppmerksomhet ...
  • håndbak

    substantiv overside av en hånd ...
  • slarke

    verb (henge løst, slapt og) slå, slenge omkring noe(n), sitte løst, gå, ligge, sitte ustøtt, løst (i lager, hylse, spor eller gjenger, på grun...
  • østers

    substantiv musling i familien østers med flere arter som dyrkes for konsum, familie av muslinger med usymmetrisk bygning hvor det venstre skallet er skålformet og festet til underla...
  • kopi

    substantiv noe som er fremstilt for å være identisk med en original, avskrift, gjenpart (av brev, dokument, manuskript), avtrykk, gjennomslag av brev, manuskript e.l. (ved hjelp av e...
  • feste

    substantiv det å (kunne) være festet eller stå trygt, jf. fotfeste, håndgrep, håndtak på sverd, dolk e.l., jf. sverdfeste, landtau (for båt), festnin...
  • glise

    verb lyse, skinne (stygt) frem, ha åpen (åpne) sprekk(er) så lyset faller igjennom eller underlaget syns, flire bredt (og hånlig, så tennene vises) ...
  • hæl

    substantiv bakerste del av foten, omkring fotens bakre knokkel (hælbenet), bakre del av fottøy, jf. skohæl, støvelhæl, bakre del av strømpefot (ofte med ...
  • kontakt

    substantiv berøring, berøring mellom en eruptiv bergart og en annen som den har brutt gjennom eller lagt seg inntil berøring mellom to deler i en elektrisk ledning slik at s...
  • landing

    substantiv det å bringe eller føre i land, noe som bringes eller føres i land det å legge til land (særlig om den enkelte gang), sted der båt kan legge til ...
  • flippe

    verb med et raskt tak eller rykk føre, bevege (noe), (raskt, plutselig) komme seg, bevege seg (til et bestemt sted, i en bestemt retning), forsvinne, tilberede (mat) ved å ven...
  • sparke

    verb gjøre voldsomme bevegelser i én eller flere retninger med foten, bruke sparkstøtting eller sparkesykkel, skrape, kare med foten, spenne voldsomt, med foten st&osl...
  • hopp

    substantiv det å hoppe (især en enkelt gang), fall, nedfart gjennom luften i fallskjerm eller med strikk, brå bevegelse opp i luften og ned igjen (som følge av kraftp&ar...
  • substantiv en av de fingerlignende, leddede deler av foten (hos mennesker og dyr), jf. lilletå, stortå, forreste avsmalnende del av strømpefot, forreste, avsmalnende del av ...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • løfte

    verb bringe opp i en høyere stilling, gi en (mer) oppadvendt retning, heve (opp) fra underlaget og flytte (en kortere strekning), hente heve seg, heve seg heve (stemme, tone), hjel...
  • kysse

    verb berøre med leppene som uttrykk for kjærlighet, hengivenhet e.l., kysse hverandre, berøre så vidt, i kort tid ...
  • krype

    verb bevege seg med kroppen mot jorden, underlaget, bevege seg på alle fire, klatre (langsomt), gjemme seg komme langsomt, forsiktig, smygende, litt etter litt gli opp eller ned opp...
  • rot

    substantiv del av plante som normalt er under jorden, fester den til underlaget, tar opp vann og næringssalter og lagrer organiske stoffer, plante med spiselig rot, planterot brukt til spe...
  • spinne

    verb (med fingrene og med håndtein, eller på rokk, maskin) tvinne sammen (og trekke ut) fibere (av ull, bomull, lin e.l.) til en tråd, lage noe som minner om spinning, tv...
  • trykke

    verb klemme med hånden eller fingeren, fingrene, klemme (en annens hånd) med hånden, med fingeren (eller fingrene) presse (mot) (slik at det gir etter), (med hendene) f&o...
  • tørr

    adjektiv som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet, som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, ...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • lett

    adjektiv som har (forholdsvis) liten vekt, som har mindre egenvekt, densitet enn vann, som har liten åndelig, faglig styrke, liten autoritet e.l. som er av mindre (tungt og) solid materi...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 98 av 98 totalt