Det Norske Akademis Ordbok

"var redd"

82 treff

  • silsvette

    verb svette så det siler ...
  • fødselsangst

    substantiv sterk frykt for å føde ...
  • bevisforspillelse

    substantiv forspillelse av bevis i en rettssak ...
  • smakstott

    substantiv smaksløk ...
  • smittefarlig

    adjektiv som kan overføre smitte ...
  • barneseng

    substantiv liten, kort seng til barn ...
  • angstnevrotiker

    substantiv person med angstlidelse jf. angstnevrose ...
  • rumpedemper

    substantiv korsett brukt for å stramme inn baken ...
  • snutebånd

    substantiv bånd, grime til bruk på en hunds snuteparti for å forhindre at hunden biter, trekker e.l. ...
  • fillebikkje

    substantiv elendig, irriterende bikkje ...
  • kirketyveri

    substantiv tyveri av kirkelige verdisaker ...
  • magetrøbbel

    substantiv mageonde ...
  • hålkeføre

    substantiv glatt, isete føre ...
  • innvilgelse

    substantiv det å innvilge(s), det som innvilges ...
  • bønnfallelse

    substantiv det å bønnfalle(s), ydmyk og inntrengende bønn ...
  • tilstøte

    verb skje med noen mot ens vilje ...
  • kanapébord

    substantiv bord som (ofte) hører til en kanapé, en eldre type sofa, formet som flere sammenhengende stoler, bord som det serveres kanapeer på ...
  • ferist

    substantiv rammeverk med parallelle sprinkler eller lignende konstruksjon anbrakt (som liggende grind) over en grøft eller renne tvers over vei for å hindre husdyr i å gå...
  • lærenem

    adjektiv som har lett for å lære ...
  • agelast

    substantiv person som mangler humoristisk sans ...
  • gora

    substantiv hvit person ...
  • gårdshund

    substantiv hund (ofte bandhund) på en gård på landet jf. gårdhund ...
  • munnlær

    substantiv munn som taleorgan ...
  • protektorat

    substantiv stat, område som står under en annen større og sterkere stats beskyttelse, stilling, funksjon som protektor for et veldedighetsarrangement, en forening e.l. ...
  • vannplaning

    substantiv det å plane ...
  • bløtgjøre

    verb gjøre bløt, bløtgjøre vann ...
  • søvnproblem

    substantiv problem i forbindelse med søvn (f.eks. vanskeligheter med innsovning og med å sove sammenhengende og lenge nok) jf. søvnløshet ...
  • sjelefred

    substantiv fred, ro i sjelen, sinnet ...
  • spørsmålsrunde

    substantiv det at forskjellige personer får stille spørsmål til noen (f.eks. en foredragsholder eller en blogger) i et tidsrom, spørrerunde ...
  • bølgedal

    substantiv laveste punkt på en bølge, periode når det går dårlig ...
  • minneord

    substantiv ord, mindre tale, artikkel e.l. til minne om en person (sjeldnere en begivenhet), jf. gravtale, nekrolog, bibelord man lærer utenat på søndagsskolen ...
  • heltemodig

    adjektiv usedvanlig (ofte selvoppofrende) modig og tapper ...
  • grunnstøte

    verb støte, gå på grunn, mislykkes ...
  • håndball

    substantiv ballspill for to lag à syv spillere hvor ballen spilles (kastes og stusses) med hendene og det gjelder å kaste ballen inn i motstanderlagets mål, håndball-lag...
  • insulin

    substantiv hormon som spiller en sentral rolle for omsetningen av karbohydrater og fett i kroppen, brukt i behandling av diabetes ...
  • kjekkas

    substantiv mann eller gutt som (stadig) kjekker seg, prøver å vise at han er modig og ovenpå, attraktiv, stilig mann eller gutt ...
  • knytte

    substantiv pakke, bunt, (mindre) bylt av noe som er bundet, knyttet sammen (særlig i et tørkle som er knyttet sammen i hjørnene) ...
  • tenåringsmor

    substantiv mor i tenårene, mor til tenåring(er) ...
  • kanyle

    substantiv rørformet instrument(del) som føres inn i kroppen for tilførsel eller avløp av væske eller luft, nål på injeksjonssprøyte ...
  • noia

    substantiv (panikkartet) følelse av å være forfulgt, plaget, jf. paranoia, irritasjon ...
  • dødstrett

    adjektiv dødelig trett, preget av trette mennesker jf. trøtt ...
  • detonere

    verb eksplodere voldsomt, jf. detonasjon, få til å detonere ...
  • gjødsle

    verb tilføre næringsstoffer (ved å spre gjødsel), forsterke ...
  • blamere

    verb stille i et uheldig lys ...
  • blemme

    substantiv blæreaktig oppsvulming, jf. vannblemme, blodblemme og vable, tabbe ...
  • bøsse

    substantiv (liten) beholder med gjenget lokk til å oppbevare ting i, beholder til oppbevaring av særlig velluktende salver, beholder med hull i til å drysse krydder e.l. ut igj...
  • gjennomføre

    verb utføre fullstendig ...
  • vinglete

    adjektiv som beveger seg uten rett kurs, ustø som ikke kan bestemme segsom tyder på, skyldes at en person ikke kan bestemme seg jf. vankelmodig ...
  • oppfatte

    verb høre (eller se) og forstå, tolke ...
  • glipp

    substantiv skiglipp, feil, tabbe (av mindre betydning) som skyldes uaktsomhet e.l., gå glipp, gå glipp av ...
  • re

    verb gjøre (seng, leie) i orden, ferdig til bruk (ved å ordne, legge på sengeklær), gre, gjøre i stand ...
  • manuskript

    substantiv håndskrevet tekst, ofte som grunnlag for en (tekstkritisk) utgave av et verk, tekst som skal trykkes, danne grunnlag for filmatisering eller fremføres muntlig ...
  • krenke

    verb gjøre krank, syk, bryte, vanære, ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap fornærme ...
  • glefse

    verb snappe med munnen for å bite, snakke, svare kort og iltert, sluke, gjø kort og støtvis ...
  • utarme

    verb tappe for ressurser eller vesentlig innhold, gjøre (jord, land) skrinn, mager, næringsfattig (ved for hard utnyttelse) gjøre (fysisk) svak, kraftløs, sliten...
  • utlevere

    verb levere ut til rådighet, bruk for en annen, gi fra seg (ettersøkt, anklaget person) (ved tankeløshet, indiskresjon e.l.) prisgi (for sladder, kritikk, latterliggj&o...
  • udyr

    substantiv vilt, farlig (rov)dyr, dyr som gjør skade (uten å være rovdyr) dyrisk, umenneskelig (rå, brutal, hjerteløs) person jf. skadedyr ...
  • fordervelse

    substantiv det å forderve(s), tilstand som følge av ødeleggelse eller skade, jf. forderve seg, moralsk undergang, tilstand av moralsk skade, forfall ...
  • påtrengende

    adjektiv som trenger seg på, som trenger seg uavviselig på, jf. uoppsettelig, viktig, aldeles ...
  • pikke

    verb hakke med nebbet (i eller på noe), sanke, få i seg (mat) ved å hakke med nebbet, frembringe (særlig hull, åpning) ved hakking banke (lett) med finger ell...
  • modig

    adjektiv som har mot, som vitner om, forutsetter mot sørgmodig, veldig ...
  • rasende

    adjektiv voldsom, voldsomt sint, avsindig voldsomt ...
  • effekt

    substantiv virkning, noe som skaper en bestemt ramme for hovedhandlingen i kunstnerisk fremførelse, forestilling, film e.l., tilgjort, (overdrevent) dramatisk opptreden, handlemåte ...
  • putte

    verb stikke, plassere (en gjenstand) (inn) i noe, føre (mat) inn i munnen plassere (noe et bestemt sted), legge, plassere (noen i eller under noe), score (i hemmelighet) stikke (noe...
  • fordi

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon av den grunn at, jf. siden, etter som, for at, for, fordi at, fordi om ...
  • grine

    verb fortrekke ansiktet (som uttrykk for ubehag eller misnøye), (stadig) uttrykke misnøye, jf. grinebiter, hånle, gråte, stikke grelt i øynene, jf. ga...
  • stikk

    substantiv det å stikke(s) (især om den enkelte gang), merke, hull, sår e.l. forårsaket av stikking, avtrykk av gravert metallplate jf. dolkestikk, knivstikk, spydstikk, ...
  • miste

    verb bli skilt ved (mot egen vilje), ikke kunne holde fast på (noe man har sin oppmerksomhet rettet mot) (midlertidig eller permanent) bli, være avskåret fra samvær...
  • unnskylde

    verb frita, frikjenne (for skyld), gjøre (noe) mulig å tilgi (ved å forklare eller angi årsak), ikke ta ille opp, avslå, si nei til (innbydelse, oppfordri...
  • veldig

    adjektiv mektig, stor (av betydning, dyktighet e.l.), svær, sværtsvært mye ...
  • dame

    substantiv (voksen) kvinne, voksen kvinne som i opptreden og klesdrakt bærer preg av en viss dannelse, ungpike (som virker voksen), kvinne som man er sammen med i et selskap, kjønns...
  • gro

    verb sette spirer, skudd, som er begynt å spire vokse, kunne vokse, (oppstå og) utvikle seg, være tilvekst av medlemmer, talenter, aktører e.l., gro igjen, gro o...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • hugge

    verb føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n), i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel), kjempe (mot hverandre) med huggv&ar...
  • stryke

    verb bevege hånden lett, forsiktig over (ofte som kjærtegn), med (langsom) glidende håndbevegelse bringe (til et bestemt sted eller i en bestemt retning), presse (rogn og...
  • velte

    verb bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse, rulle, bølge (tungt, voldsomt), komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter, strøm...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...
  • syn

    substantiv det å se, det å se, det å se, det å se, (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning, det å se, treffe, møte, det ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 82 av 82 totalt