Det Norske Akademis Ordbok

endene

78 treff

  • stekebukk

    substantiv jernbukk som stekespiddet hviler på med endene ...
  • tømmermannslaft

    substantiv laft hvor hjørnene felles sammen slik at endene stikker ut ...
  • kortslutningsvikling

    substantiv vikling hvor endene er direkte metallisk forbundet ...
  • buttskjøt

    substantiv skjøt hvor endene ligger butt i butt til forskjell fra langskjøt ...
  • kjedelås

    substantiv enhet som låser de to endene av en (motor)sykkelkjede til hverandre ...
  • remlås

    substantiv innretning som forbinder to remmer, særlig endene av en drivrem ...
  • bøyningsform

    substantiv bøyd form av et ord ...
  • kampe

    verb tverrhugge (tømmerstokk) i endene ...
  • egiett

    substantiv hylse i endene på skolisse ...
  • nervesutur

    substantiv sammensying av endene hos en avslitt eller avskåret nerve ...
  • pyttingring

    substantiv jernring rundt mast eller stang, som de nedre endene av pyttingstengene er festet til ...
  • smislegge

    substantiv slegge brukt ved smiing, ofte med firkantet hode med ulik størrelse på de to endene ...
  • gravkors

    substantiv kors reist på en avdøds grav ...
  • løpeknute

    substantiv knute (eller sløyfe) som er knyttet slik at den løses opp når man drar i en av endene ...
  • dragknute

    substantiv knute (eller sløyfe) som er knyttet slik at den løses opp når man drar i en av endene ...
  • renneknute

    substantiv knute (eller sløyfe) som er knyttet slik at den løses opp når man drar i en av endene jf. renne ...
  • grønlandsstikk

    substantiv en type stikk, knute brukt til å knope endene av to trosser pålitelig sammen ...
  • hengetak

    substantiv tak med stort fritt spenn (f.eks. på haller og idrettsarenaer) som bæres av stålkabler som er opphengt over kabeltårn og forankret i endene ...
  • beitkøl

    substantiv trestykke som man legger under endene på den øverste stokken i en nying ...
  • trieder

    substantiv legeme med tre sider (i tillegg til basen eller endene) ...
  • torsjon

    substantiv dreining, vridning ...
  • gjære

    verb føye endene av lister, bord e.l. sammen ved skråsnitt slik at de møter hverandre i en vinkel jf. slisse ...
  • luftkasse

    substantiv lufttett kasse eller mindre tank som bygges inn i endene og langs sidene av en båt for å gjøre den synkefri ...
  • polsko

    substantiv stykke av magnetisk bløtt jern som settes på endene av en elektromagnet eller permanent magnet for å gi feltet mellom polene en bestemt utforming jf. sko ...
  • berimbau

    substantiv brasiliansk (opprinnelig afrikansk) musikkinstrument som består av en stålstreng utspent mellom endene på en bueformet stang, med kalebass som resonator, særli...
  • endesnu

    verb snu noe slik at endene bytter plass ...
  • tubeskjerf

    substantiv skjerf i form av en sømløs tube, i blant med endene sammensydd ...
  • sleppverk

    substantiv veggkonstruksjon i trehus (især uthus) som består av vertikale stolper med horisontale bord som er spisset og lagt med endene i renner (spor) i stolpene ...
  • håndmate

    verb mate fra hånden ...
  • timpe

    substantiv lite, avlangt hvetebrød med fremspring, knopp i endene ...
  • andegård

    substantiv gård, innhegnet område for ender ...
  • baugreid

    substantiv tilsyn med veibredde ...
  • duskete

    adjektiv utstyrt med dusk, som er formet som en dusk ...
  • giffel

    substantiv avlangt bakverk som flater ut i endene ...
  • venturirør

    substantiv rør som har mindre diameter på midten enn ved endene, slik at gass eller væske som strømmer gjennom røret, vil få større strømning...
  • resistans

    substantiv motstand (målt i ohm) mot elektrisk strøm i en leder, lik forholdet mellom potensialforskjellen mellom endene av lederen og strømstyrken gjennom den, symbol R, mo...
  • skrappe

    verb banke ...
  • vannkanal

    substantiv vannførende kanal, kanal, vannfylt kanal hos pigghuder (som beveger pigghudens fot når vannet presses gjennom kanalen) ...
  • tilhele

    verb hele ...
  • skjeand

    substantiv fugl i andefamilien med nebb som mot spissen har en bred skjelignende utvidelse vitenskapelig navn Anas clypeata ...
  • butt

    substantiv (tvert) avkappet ende ...
  • sjakkel

    substantiv U-formet metallbøyle som kan stenges ved en gjennomgående bolt i endene ...
  • pulre

    verb rote, røre (i noe) ...
  • tverrsekk

    substantiv sekk med åpning tvers over midten (slik at de to endene kan falle ned til hver side) ...
  • twintip

    substantiv ski med tupp i begge ender, øvelse hvor man benytter twintip jf. jibbeski, parkski, snøbrett hvor endene er identiske ...
  • smellbongbong

    substantiv sylinderformet papirhylster med knallsats (og opprinnelig med bongbong, nå gjerne med papirkrone eller -hatt eller vits) inni som eksploderer når man trekker i endene av h...
  • knallbongbong

    substantiv sylinderformet papirhylster med knallsats (og opprinnelig med bongbong, nå gjerne med papirkrone eller -hatt eller vits) inni som eksploderer når man trekker i endene av h...
  • knytebånd

    substantiv festeanordning som består av et bånd som knytes sammen i endene, eller to bånd som knytes sammen ...
  • sjømannshatt

    substantiv blankhatt (som blir båret av sjøfolk), rund hatt av strå med oppbøyd brem og bånd rundt pullen med de to endene hengende ned bak ...
  • brødsmule

    substantiv smule av brød, mat ...
  • halsbind

    substantiv bind, klede som menn bærer om halsen (med endene festet sammen i nakken eller bundet i sløyfe under snippen) jf. slips ...
  • skarpskåren

    adjektiv som har skarpe, markerte trekk, skåret med skarp kantskåret og stablet så endene ligger i samme loddrette plan ...
  • snurrebart

    substantiv knebelsbart som er snodd i spissene jf. hengebart ...
  • kjøpmann

    substantiv selvstendig næringsdrivende som (har løst handelsbrev og) driver (detalj)handel jf. handelsmann, handler ...
  • tilspisset

    adjektiv spiss, satt på spissen, (mer) spent, kritisk ...
  • bete

    substantiv frittliggende tverrbjelke i laftet tømmerbygning med sperretak, sammenføyd med de øverste stokkene på hver side for å hindre langveggene i å bli...
  • stola

    substantiv langt, bredt bånd (med frynser i endene) som katolske geistlige bærer om hals, skulder og i kors over brystet, bredt bånd som norske geistlige bærer over skuld...
  • and

    substantiv fellesbetegnelse for en gruppe fugler i andefamilien, hunnfugl av denne gruppen jf. gressand, dykkand, tam form av stokkand, fuglen and som næringsmiddel, øldrikkekar a...
  • tøler

    substantiv (små)saker ...
  • bukt

    substantiv krumning, innslag som ikke går over vevens fulle lengde, men som bare veves til en bestemt renningstråd som den så snus rundt og veves tilbake ring av oppkveilet tau...
  • vannskorpe

    substantiv overflate eller øverste (tynne) lag av vann ...
  • passe

    adjektiv passelig, temmelig ...
  • egge

    verb lage egg, skarp kant på, sy tette sting omkring (kant eller egg), jf. egg, ved (til)rop søke å drive (noen) til kamp eller til kraftig handlingvirke oppglø...
  • slynge

    substantiv noe som ligger i, legges i runding, slyng, bæreanordning for kroppsdel, brukt under trening, bind, bandasje (festet over skulder og rundt hals) som en skadet arm hviler i, b&ael...
  • tøyle

    substantiv enhver av to remmer som er festet til en ring i endene av et bissel, og som en hest styres med (særlig under ridning), jf. tøm, styring ...
  • spleise

    verb forbinde, skjøte tau, wire ved å splitte endene opp i enkelte tråder som så flettes sammen, knytte, flette sammen, forene (to personer) i ekteskap, introduse...
  • saks

    substantiv kort enegget sverd, klipperedskap med to kryss-stilte, dreibare blad, to motvendte (jern)blader med egg, som begge danner fortsettelse av samme fjærende, halvsirkelformede b&ar...
  • sommerfugl

    substantiv insekt i ordenen sommerfugler, orden av insekter med fire skjellkledde vinger og (oftest) sugesnabel ung, yndig kvinne, sløyfe (hvor de to endene ligner sommerfuglvinger) ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • pol

    substantiv et(hvert) av jordaksens endepunkter, et(hvert) av de punkter hvor den forlengede jordakse tenkes å skjære himmelkulen, område omkring en(hver) av Jordens poler, et(h...
  • sløyfe

    substantiv bånd, lisse e.l. som er knytt på en måte som gir to løkker og to løse ender (og som løses opp når man trekker i endene), pyntebånd (...
  • bue

    substantiv krum linje, noe som danner en krum linje, del av en sirkelperiferi, krum linje som viser at to eller flere toner skal utføres på en bestemt måte hvelving i byggverk...
  • eie

    verb ha (full, lovhjemlet) rådighet over, råde over, være i besittelse av, være gjenstand for (en joik), være bedre enn (alt annet, alle andre) ...
  • redd

    adjektiv som føler (og viser) frykt, som har det med å være redd som vitner om, gir uttrykk for frykt, være/bli redd (for) redd for ...
  • vikle

    verb sno, vinde, svøpe (bånd, snor, papir e.l. rundt eller omkring), vinde, sno (tynn ledning, tråd rundt, omkring snelle, spole, armatur e.l.) for å skape et elek...
  • rør

    substantiv vann- eller sumpplante med slank og hul stengel, gressplante med høy, stiv stengel, avskåret stengel eller stengelstykke av rør, brukt som underlag for puss p&arin...
  • støt

    substantiv det å støte, slag, sorg, skuffelse e.l. som rammer en jf. dolkestøt, (sterkt, plutselig) puff, dytt (som setter noe i bevegelse), (kortvarig, mer eller mindre) try...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...

Viser treff 1 til 78 av 78 totalt