Det Norske Akademis Ordbok

"henvende seg til"

34 treff

  • forbindelsesoffiser

    substantiv offiser i forsvarsstaben som utenlandske forsvarsattacheer i Norge skal henvende seg til i tjenstlige anliggender jf. liaisonoffiser ...
  • pressesekretær

    substantiv sekretær ved pressekontor, kommunikasjonsavdeling, (privat)sekretær som besørger kontakt med pressen ...
  • oppildne

    verb ildne ...
  • knapphulle

    verb henvende seg til noen og holde vedkommende fast som om man grep fast i knapphullet på et av personens klesplagg ...
  • boarding

    substantiv bevertning ...
  • beileri

    substantiv det å forsøke å oppnå ekteskap med eller et romantisk forhold til noen, det å henvende seg til noen for å oppnå sympati, tilslutning ...
  • politimyndighet

    substantiv myndighet, makt som tilkommer en politimann eller politiinstitusjon, politiavdeling med politimyndighet ...
  • rådsherre

    substantiv herre som er medlem av et råd, senat ...
  • henvendelse

    substantiv det å henvende seg (til noen), ytring, brev e.l. hvor man henvender seg til noen ...
  • summa

    substantiv i en summa, summa summarum, summa appellabilis ...
  • adspørre

    verb henvende seg til med spørsmål ...
  • nærtagende

    adjektiv som (lett) tar seg nær av noe ...
  • tilbe

    verb ydmykt, i underkastelse henvende seg til og vise sin religiøse ærefrykt for (gud, guddommelig vesen), dyrke, ha som gud eller guddommelig vesen vise sterkt beundrende ell...
  • tilrettelegger

    substantiv person som (bare) legger noe til rette, utfører forberedende arbeid som andre fortsetter og fullfører, spiller som gjør forarbeid til scoring, den som bearbeide...
  • beleire

    verb holde (en by, en festning, en feltstilling) kringsatt, innesluttet for å tvinge frem overgivelse, hyppig oppsøke, henvende seg til (noen) i et ærend, omringe, st&...
  • donator

    substantiv person som har skjenket en donasjon, jf. mesen, donor ...
  • tilsnakke

    verb snakke til, (på gaten) snakke til, henvende seg til (en tilfeldig, ukjent person), især i tvilsom hensikt eller på en ubehagelig måte, (snakke til for å...
  • anrope

    verb rope på, kalle på (noen), sende anrop trygle, påkalle ...
  • vrien

    adjektiv forvridd, vanskelig, vanskelig, som stadig skaper vanskelighetersom søker å skape, fører til vanskeligheter ...
  • beile

    verb fri (til), henvende seg til for å oppnå sympati, tilslutning ...
  • vedkommende

    substantiv person som det (i en viss situasjon eller sammenheng) gjelder, er snakk om eller som nettopp er omtalt, jf. han eller hun, hun eller han, hen, det som (i en viss sammenheng) er relev...
  • informasjon

    substantiv undervisning (særlig gitt av privat lærer), (private) undervisningstimer det å informere(s), fagkunnskap, sted (disk, skranke e.l.) hvor man kan få informasjon...
  • adressere

    verb forsyne (noe) med (noens) adresse, henvende seg til, rette (budskap e.l.) eller sende (ball e.l.) til en bestemt mottaker bringe på bane, ta opp, behandle (særlig et probl...
  • filosof

    substantiv person som beskjeftiger seg med filosofi, tenker særlig assosiert med et bestemt, avgrenset tema, fenomen jf. moralfilosof, logiker, metafysiker, sofist, tankefull person, pers...
  • maner

    substantiv måte å gå frem på, innrette noe på, utføre noe på (ofte om vedtatt, etablert sedvane eller praksis), kunstners fremstillingsmåte elle...
  • åt

    preposisjon, adverb henimot, for jf. attåt, gjøre åt (for), fare åt, bære åt, hjelpes åt, være åt om, gå åt ...
  • bønn

    substantiv ytring, ord som meddeles for å be om noe, det å henvende seg til høyere makter for å be om noe(faste og regelmessig repeterte) ordelag som brukes ved henvend...
  • klage

    verb gi uttrykk for smerte, (gjennom ytring) gi uttrykk for misnøye (med) henvende seg (til rette vedkommende, ansvarlig institusjon e.l.) for å få rettet på eller...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • be

    verb henvende seg til (noen) for å oppnå (tjeneste, tillatelse e.l.), tigge, henvende seg i bønn (til et guddommelig vesen), ønske, by (velkommen, farvel e.l.)...
  • søke

    verb lete (etter), søke Guds nærhet (for å få hjelp, trøst, visdom, råd e.l.), (interessert, nysgjerrig) prøve å nå med blikket, &o...
  • snakke

    verb samtale, være bestemmende for det noen sier jf. småsnakke, konferere (med), sladre, jf. baksnakke, baktale, skravle, komme med tankeløse, lettvinte forslag, p&ari...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt