Det Norske Akademis Ordbok

landsmenn

43 treff

  • landsmann

    substantiv person, individ som hører hjemme i et bestemt land, en bestemt nasjon, person som tilhører samme nasjon som en annen ...
  • nålestripe

    substantiv stripe i annen farge enn tekstilets hovedfarge, vevet i stoffets lengderetning ...
  • landsmannskap

    substantiv det å være landsmenn ...
  • tekstform

    substantiv en teksts form eller ordlyd ...
  • avskrekkelse

    substantiv det å avskrekke(s) eller skremme(s) ...
  • volsker

    substantiv medlem av folkegruppe som levde i Italia før og under romertiden ...
  • forfusking

    substantiv det å forfuske(s), noe som er forfusket ...
  • herskerklasse

    substantiv herskende samfunnsklasse ...
  • xenofil

    adjektiv som er preget av eller minner om xenofili, kjærlighet til, beundring for alt fremmed motsatt xenofob ...
  • trollaktig

    adjektiv som minner om, ligner troll, jf. nisseaktig, trolldomsaktig ...
  • intoleranse

    substantiv det å være intolerant, det å være intolerant mot bestemte medisiner, matvarer e.l. ...
  • avindskjold

    substantiv (forrædersk) motstand ...
  • ravelspill

    substantiv opptaksprøve som student gjennomgår for å bli opptatt i laug og som går ut på at vedkommende av de eldre blir kastet ut i en dam med møkkete vann...
  • spiritual

    substantiv folkelig religiøs sang med jazzlignende rytme og klang, oppstått i sørstatene i USA blant personer av afrikansk-amerikansk opprinnelse jf. gospel ...
  • åpenhåndet

    adjektiv gavmild ...
  • bønneklede

    substantiv klede, tøystykke som brukes ved bønn, ull- eller silkesjal båret over hodet eller rundt skuldrene av ortodokse og konservative mannlige jøder (over 13 &ari...
  • verdensfred

    substantiv fred mellom verdens land, stormakter ...
  • pace

    verb hjelpe noen med å holde farten oppe ved å løpe eller kjøre foran eller ved siden, skynde på, drive frem (til nye tiltak, reformer e.l.) ...
  • innbyrdesstrid

    substantiv innbyrdes strid mellom landsmenn, innbyggere i samme land, nasjon e.l., (sterk, hissig) intern krangel mellom mennesker innenfor samme gruppe ...
  • satiriker

    substantiv dikter, forfatter av satirer, person som har anlegg for satire ...
  • landsmanninne

    substantiv kvinne sett i forhold til dem som hun har fedreland felles med ...
  • landskvinne

    substantiv kvinne som kommer fra eller bor på landet, til forskjell fra bykvinne, kvinne sett i forhold til dem som hun deler nasjonalitet med ...
  • sagaspråk

    substantiv uttrykksmåte, fortellemåte som er særegen for sagaene, preget av fynd, knapphet og muntlighet, bevisst etterligning av enkelte stiltrekk i sagaene (i nyere norsk fo...
  • allfader

    substantiv tilnavn til Odin, betegnet som alles far, gud ...
  • behagelighet

    substantiv det å være behagelig, noe som er behageligbehagelig omstendighet, behagelig bemerkning ...
  • landsfolk

    substantiv landsmenn, folk som bebor et land folk fra landsbygda til forskjell fra byfolk ...
  • eselspark

    substantiv spark av, fra et esel, (kraftig) slag eller spark, lumpent angrep på en forsvarsløs person som angriperen har fryktet i forkantrammende verbalt angrep ...
  • utlendighet

    substantiv det å leve i et fremmed land (ofte som landflyktig) jf. landflyktighet, eksil ...
  • bramfri

    adjektiv beskjeden og fri for skryt, jf. bramfull, uten omsvøp ...
  • anfører

    substantiv person som leder andre, dirigent ...
  • hurtigløp

    substantiv det å løpe en strekning på kortest mulig tid, distanseløp på skøyter, hurtigløpskonkurranse til forskjell fra kunstløp, reise som...
  • flammende

    adjektiv som lyser, skinner, beveger seg eller har fargeskjær som flammer, som utfolder seg, kommer til uttrykk med stor kraft, intensitet, preget av sterkt engasjement (og ønsk...
  • femtekolonne

    substantiv gruppe, organisasjon som driver undergravingsarbeid i eget land (til fordel for en fremmed makt) ...
  • kadaver

    substantiv (dyre)lik, utmattet, kraftløs person eller kropptilstand av utmattethet, fordervet person ...
  • oppreise

    verb sette, bringe i opprett, (mer eller mindre) loddrett stilling, bygge, føre opp, heve, konstruere (en perpendikulær) reise seg, gjøre opprør, la oppstå...
  • quisling

    substantiv tilhenger av Vidkun Quisling og hans politiske syn, person som støttet Quisling (og frivillig samarbeidet med okkupasjonsmakten), især person som opprettholdt medlemskap...
  • koloni

    substantiv område som en fremmed stat har ervervet eller erobret utenfor sitt territorium (ofte til fortrengsel for den opprinnelige befolkningen), jf. kronkoloni, militærkoloni, sa...
  • reserve

    substantiv beholdning, forråd til senere bruk, person som er bestemt til å settes inn i arbeidslag, konkurranselag e.l. til forsterkning eller til erstatning, person som er uttatt ti...
  • plett

    substantiv parti med annen farge, struktur enn omgivelsene (etter søl, smuss), flekk i huden, naturlig flekk av en viss farge på dyreskinn, fjærdrakt, plantedel eller mineral,...
  • stubb

    substantiv (gjenstående) stump, rest av gress- eller kornstrå etter slått eller skurd, jf. halmstubb, kornstubb, ljåstubb; jf. også stubbåker, (gjenstå...
  • kort

    substantiv lite blad av kartong, papp eller plast, kort brukt til å skrive en meddelelse på, kort brukt som adgangstegn, legitimasjon e.l., visittkort, kort utstyrt med hull brukt fo...
  • sol

    substantiv legeme på himmelen som gir lys og liv, avspeiling av solen gjennom strålebrytning i atmosfæren eller ved refleks på vann, sterkt lysende punkt (som synsbilde e...
  • vond

    adjektiv vanskelig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerter som er forbundet med nød og elendighet, nød som kjennes ubehagelig (mot kroppen eller kroppsdel), plagsom, urovek...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt