Det Norske Akademis Ordbok

"påta seg"

54 treff

  • regjeringsansvar

    substantiv (et partis) ansvar forbundet med å danne regjering og ha regjeringsmakt ...
  • frivilligsentral

    substantiv frivillighetssentral ...
  • tillitsverv

    substantiv (ulønnet) verv som forutsetter at man har fellesskapets tillit ...
  • skyldevne

    substantiv evne til å påta seg skyld ...
  • inkapabel

    adjektiv ikke kapabel ...
  • forsørgelse

    substantiv det å forsørge(s) jf. fattigforsørgelse ...
  • handleevne

    substantiv evne til å handle ...
  • påta

    verb ta på (seg) (skikkelse, vesen, mine forskjellig fra ens sedvanlige, naturlige), jf. påtatt, overta, ta på (seg) (ansvar, forpliktelse, gjeld, skyld, straff)love &ar...
  • dommerverv

    substantiv verv som dommer ...
  • desimaldemokrat

    substantiv politiker som stiller (eksakte) krav om velgeroppslutning for å påta seg verv ...
  • scootertaxi

    substantiv scooter med sjåfør som kan leies ...
  • virkeområde

    substantiv område for virksomhet, aktivitet, påvirkning ...
  • attføre

    verb drive systematisk virksomhet for å gjøre funksjons- og yrkeshemmede mest mulig selvhjulpne ...
  • innsatsforsvar

    substantiv forsvar som primært har som oppgave å delta i (fredsbevarende) internasjonale operasjoner til forskjell fra invasjonsforsvar ...
  • risikobetont

    adjektiv som er forbundet med risiko ...
  • whistleblower

    substantiv varsler ...
  • tilleggskvalifisering

    substantiv kvalifisering som kreves, gjennomføres i tillegg til annen kvalifisering (for at noe bestemt skal oppnås) jf. tilleggskvalifisere ...
  • kulturoppgave

    substantiv kulturell oppgave ...
  • farskap

    substantiv det å være far ...
  • kommittere

    verb overdra, betro (noen) (et oppdrag, en oppgave e.l.), overdra, overføre i kommisjon, forplikte (for en sak e.l.)påta seg (en forpliktelse) ...
  • utakknemlig

    adjektiv som viser mangel på takk, at man ikke setter pris på velgjerning(er), som ikke resulterer i belønning, tilfredsstillelse ...
  • fyrstekrone

    substantiv en fyrstes krone, fyrsteverdighet ...
  • reparasjon

    substantiv det å reparere(s), gjenstand innlevert (til verksted, håndverker, i butikk) for istandsetting erstatningsbetaling pålagt tapende stat ved fredsslutning (især o...
  • verv

    substantiv oppdrag, jf. erverv, fast organisert stilling, posisjon, ombud som noen velges (eller utnevnes) til jf. tillitsverv ...
  • uleilige

    verb volde besvær eller umak for, (særlig uten å ha plikt til det, som en tjeneste) påta seg besvær ...
  • dypsindig

    adjektiv som tenker dypt (og klokt), jf. dyptenkt, som vitner om dyp (og klok) tenkning og dyp forståelse, som røper tenksomhet tankefull ...
  • forplikte

    verb pålegge (som) plikt, som pålegger plikter, pålagt plikt påta seg som plikt ...
  • spark

    substantiv det å sparke, det å sparke ballen tilsiktet, brutal hån eller forsmedelighet jf. eselspark ...
  • umake

    verb volde umak eller besvær for, påta seg umak eller besvær, gjøre seg den umaken å bevege seg, dra, reise ...
  • spandere

    verb bekoste jf. rive i ...
  • verneplikt

    substantiv plikt til (om nødvendig) å gjøre militærtjeneste for sitt land, plikt som man har (eller mener å ha) til å påta seg, utføre et ul&o...
  • gape

    verb åpne munnen (helt), åpne munnen (av forbauselse, forferdelse e.l.), rope kraftig, gjespe, vise seg som tomrom hvor noe mangler stå åpengi inntrykk av tomhet ...
  • anbefale

    verb overgi (noe til noens omsorg), rekommandere, fremheve som særlig skikket, særlig verdig til noe, fremstå som (særlig egnet, skikket), ha som sitt fortrinn, m...
  • forlag

    substantiv det å hjelpe, forsyne eier eller driver av bergverk, industrivirksomhet e.l. med nødvendige penger eller naturalier til driften, jf. forlagskontrakt, det å forlegg...
  • overta

    verb tilegne seg eller bli ansvarlig for (noe som hittil har tilhørt en annen), fortsette (samtale etter en annens replikk), påta seg, innhente ...
  • ansvar

    substantiv (juridisk eller moralsk) forpliktelse til å stå til rette eller sørge for noe(n), forpliktelse til å innestå økonomisk for noe ...
  • aksle

    verb ta (noe) på eller om skulderen, bære (ansvaret for) utføre ved hjelp av akslenerette seg opp, presse seg frem ved å støte med skuldrene ...
  • mine

    substantiv ansiktsuttrykk som avspeiler (eller er ment å avspeile) en følelse, en sinnstilstand ...
  • nakke

    substantiv halsens ryggside (på menneske og (virvel)dyr), stykke fra denne kroppsdelen med påsittende kjøtt, avhugget stykke som er jevnet i kantene bakre del av noe, bakre d...
  • rolle

    substantiv hefte hvor en skuespillers replikker i et stykke er skrevet, (person, figur, skikkelse som fremstilles ved hjelp av) replikker, partier av sang eller dans som skuespiller, sanger, da...
  • samvittighet

    substantiv indre følelse som er veiledende for en persons oppfatning av hva som er moralsk rett og galt, bevissthet om å ha handlet moralsk rett eller galt i en bestemt situasjon, p...
  • kors

    substantiv torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter, det torturredskap av denne typen som Kr...
  • flat

    adjektiv som har jevn, horisontal overflate, som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden og lengden enn i tykkelsen, som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side, s...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • himmel

    substantiv verdensrommet slik det umiddelbart fortoner seg for det menneskelige øye, som en hvelving hvor man kan se Solen, Månen, planeter, stjerner og skyer, område, felt te...
  • før

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på et tidligere tidspunkt i forhold til det nærværende, fra før (av), på et tidligere tidspunkt (i forhold til et annet tidspunkt i fremtiden), snarere ...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • vann

    substantiv stoff, især væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen (H2O), som i ren, flytende tilstand er klar, gjennomsiktig og uten lukt, og som er avgjør...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt