Det Norske Akademis Ordbok

skogens

79 treff

  • moseseng

    substantiv sengeleie av mose ...
  • tempelhvelving

    substantiv tempelhvelv ...
  • frostskodde

    substantiv lavtliggende skodde under frost, ved kuldegrader jf. frostrøyk ...
  • vekstevne

    substantiv evne til vekst ...
  • verditilvekst

    substantiv økning i skogens verdi (at den vokser) ...
  • alterbluss

    substantiv bluss fra alterlys ...
  • fakkelbrann

    substantiv brennende fakkel, flammende farge ...
  • maipokal

    substantiv pokal eller skål som skal tømmes i mai ...
  • løvfallsstakk

    substantiv haug av nedfalt løv som ligner en stakk ...
  • blomsterklokke

    substantiv blomst som har form som en klokke ...
  • tonebrus

    substantiv brus av toner ...
  • saueskinnsvams

    substantiv vams av saueskinn ...
  • forstentomolog

    substantiv entomolog som har skogens skadeinsekter som sitt fagområde ...
  • foryngelseshugst

    substantiv hugst av et skogbestand for å gi plass til en ny tregenerasjon ...
  • regnmett

    adjektiv som er mett, full av regn ...
  • blenker

    substantiv soldat i for- eller etterpatrulje som deltar i spredte trefninger jf. tiraljør ...
  • herjer

    substantiv person som herjer (plyndrer, ødelegger), ild som herjer ...
  • utfartsparkering

    substantiv det å parkere, for så å fortsette på tur til fots e.l., parkeringsplass i tilknytning til skogens løypenett og andre friluftsområder ...
  • skyflukt

    substantiv skyenes bevegelse på himmelen, flukt mot skyene ...
  • drømmefri

    adjektiv fri for drømmer jf. drømmeløs ...
  • snar

    substantiv holt, jf. gransnar, skogsnar, løkke, knute, bukt (på tråd, snøre e.l.), jf. rennesnare, (to) kornnek bundet sammen på staur, smal innsnevring jf. sk...
  • tonevell

    substantiv vell av toner, av sang, musikk ...
  • fafne

    substantiv farlig, overnaturlig vesen som vokter over en rikdom ...
  • soppflora

    substantiv soppverden innenfor et bestemt område eller et bestemt tidsrom, (lære)bok med fortegnelse over, beskrivelse av et områdes, et lands (viktigste) sopparter ...
  • viltkamera

    substantiv (film)kamera montert i naturen for å registrere dyreliv jf. vilt ...
  • angelus

    substantiv bønn som katolikker ber når bedeklokken ringer (morgen, middag og kveld), klang av slik bedeklokke ...
  • suksesjon

    substantiv det å suksedere, ubrutt rekke, rekkefølge, særlig av regenter, endring av plante- og dyrearter på en lokalitet gjennom tid ...
  • løvetemmerske

    substantiv kvinnelig løvetemmer ...
  • svarthet

    substantiv det å være svart, nederdrektighet, mørke ...
  • funga

    substantiv soppverden innenfor et bestemt område eller et bestemt tidsrom ...
  • mastetre

    substantiv tre som egner seg til å lage mast av ...
  • orangutang

    substantiv sørasiatisk primat i menneskeapefamilien med lange armer og glissen, rødbrun pels vitenskapelig navn Pongo pygmaeus ...
  • skogsvant

    adjektiv vant til å ferdes, ta seg frem i skogen ...
  • forstmann

    substantiv person med utdannelse i skogbruksfag og skogsdrift jf. forstkandidat ...
  • trompetstøt

    substantiv støt i trompet, kraftig lyd som minner om trompetstøt ...
  • agronom

    substantiv person med jordbruksteoretisk utdannelse ...
  • kitschy

    adjektiv som minner om eller er typisk for kitsch ...
  • beskaffenhet

    substantiv art ...
  • jordvei

    substantiv jord, grunn (som man går, farer på), dyrket jord (som tilhører gård, bruk) ...
  • dakapo

    adverb om igjen forkortet D.C. eller d.c.; jf. encore ...
  • tredjedel

    substantiv hver av tre like store deler som noe kan deles i ...
  • informere

    verb gi (privat)undervisning (til), gi opplysning, informasjon (om) ...
  • ytterkant

    substantiv (område langs) ytterste, utadvendende kant, rand (av noe), jf. utkant, yttergrense ...
  • arvefiende

    substantiv fiende, uvenn fra gammel tid, motstander gjennom lengre tid, i flere generasjoner djevelen jf. fiende ...
  • innsikt

    substantiv grundig forståelse, kjennskap, jf. innblikk, selvinnsikt, innsyn ...
  • utpost

    substantiv fremskutt post, soldater, militæravdeling som bemanner en utpost sted, distrikt som ligger langt fremskutt mot ubebodde strøk, mot havet e.l., eller langt fra sentrum, fr...
  • dilettant

    substantiv person som dyrker noe (f.eks. kunst eller vitenskap) for fornøyelsens skyld, jf. amatør, person som opptrer som fagperson på et område (især i kunst, ...
  • bonitet

    substantiv en jords eller en skogsmarks kvalitet, art og egnethet til dyrking, beskaffenhet, natur ...
  • varhet

    substantiv det å være var, aktsomhet, det å være vardet å være var ...
  • bas

    substantiv den eller det som er ledende, best, fremst, formann i arbeidslag jf. notbas, hyrebas, skytebas ...
  • snerre

    verb knurre og flekke tenner (og ville bite), snakke innbitt, sint og utydelig skrike ilskt, hissig og hvesende ...
  • skog

    substantiv (tett) samling av trær som dekker et større areal, (større) avgrenset areal tett bevokst med trær, trebevokst utmark med et bestemt formål, en bestemt ...
  • brumme

    verb frembringe en dyp, surrende lyd, synge en melodi i dypt leie uten ord og med lukket munn (med dyp stemme) gi uttrykk for misnøye, ergrelse ...
  • hall

    substantiv stor sal som går gjennom to eller flere etasjer (oftest helt opp til bygningens tak) og særlig er bestemt til større (festlige, høytidelige) sammenkomster, s...
  • selsom

    adjektiv uforklarlig (ofte på beklemmende, uhyggelig vis), underlig ...
  • stille

    substantiv stillhet, stille luft (uten vind), stille (del av) vannflate eller vannløp stillhet ...
  • ve

    interjeksjon jf. å, ...
  • vilt

    substantiv ville dyr som er gjenstand for jakt eller fangst eller som er blitt felt, skutt, fanget, kjøtt av vilt jf. jaktvilt, fuglevilt, storvilt, småvilt, rovvilt, enkelt vilt dy...
  • edel

    adjektiv fin, fornem (særlig på grunn av avstamning, kultur), jf. edelfalk, edelgran, edelkorall, edelløvskog, edelplomme, høyverdig, opphøyet som vitner om e...
  • art

    substantiv iboende beskaffenhet, alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra a...
  • bo

    verb ha sitt (faste) tilhold, ha hjemmet sitt (på et sted), oppholde seg (hos eller på), finnes (hos eller i en person) ...
  • gull

    substantiv gult, skinnende, mykt og svært tungt, metallisk grunnstoff (særlig brukt til mynt, smykker, legeringer og i elektronikkindustrien), noe som ligner gull, gull brukt som ver...
  • tre

    substantiv plante med forvedede skudd og gjennomgående (hoved)stamme med grener og vekst i hele levetiden, jf. plante, busk og sammensetninger som bartre, løvtre, frukttre og rosen...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • drift

    substantiv det å holde en virksomhet i gang, sterk indre tilskyndelse flokk av dyr som drives eller beveger seg samlet, tømmer under fremdriving, stoll, ort, sjakt eller annet arbei...
  • ånde

    substantiv luft som levende vesen puster ut og inn, luft pustet ut av levende vesen det å puste, pust, åndedrett som betingelse for livet (svakt) vinddrag, vindpustduft (som fø...
  • øve

    verb utføre, gjøre seg skyldig i (noe ondt, galt, skadelig) utfolde, utfolde (makt, herredømme, innflytelse e.l. på en synlig, merkbar måte), utfolde, frem...
  • tak

    substantiv øverste dekkende del av bygning (som tjener til avslutning oventil og til vern mot været), øverste dekkende del av et rom (innvendig) jf. skifertak, torvtak, spont...
  • tre

    verb sette foten, føttene (på), gå, gå, stå (på fot), trampe, tråkke (ned), presse, trykke (ned, under), bevege seg, svinge seg i (dans), presse ...
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • bli

    verb fortsette med å oppholde seg (på et angitt sted e.l.) eller være (i en viss tilstand e.l.), omkomme, drukne (på havet) jf. forbli, (fra én tilstand) g&a...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • fri

    adjektiv som har full juridisk og politisk rådighet over seg selv, har fulle politiske rettigheter, demokratisk, som ikke er fengslet eller innesperret ubundet av forpliktelser, restriks...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 79 av 79 totalt