Det Norske Akademis Ordbok

språkets

62 treff

  • språkmakeri

    substantiv inngrep i språkets utvikling ved nydannelser eller ved lover og forordninger ...
  • forståelighet

    substantiv det å være forståelig ...
  • helsetning

    substantiv setning som ikke er ledd i en annen setning ...
  • språkkritisk

    adjektiv som gjelder språkkritikk ...
  • grafem

    substantiv minste skrifttegnenhet til gjengivelse av et fonem ...
  • samsvarsbøye

    verb bøye (et ord) i samsvar (med et annet ord eller et ledd) ...
  • begrepslig

    adjektiv som gjelder begreper ...
  • glossem

    substantiv ifølge glossematikken språkets minste, invariable enhet, som kun kan defineres ut fra det som skiller det fra andre glossemer jf. strukturalisme ...
  • alteritet

    substantiv det å være noe annet ...
  • metadikt

    substantiv dikt om diktning eller om andre dikt ...
  • nominativ

    substantiv kasus som subjekt (og predikativ) står i ...
  • språkfilosof

    substantiv person (forsker) som arbeider med problemer, emner som gjelder språkets vesen, forholdet mellom språk og tanke og mellom språk og logikk jf. språkfilosofi ...
  • trediagram

    substantiv diagram med en struktur av forgrenede linjer som representerer visse relasjoner eller prosesser ...
  • glyf

    substantiv skrifttegn som er hugget i stein eller metall, jf. hieroglyf, en bestemt visuell fremstilling av et tegn (blant flere mulige) ...
  • nyanserikdom

    substantiv det å ha mange nyanser ...
  • språkfilosofi

    substantiv filosofisk disiplin som dreier seg om språkets vesen, forholdet mellom språk og tanke og mellom språk og logikk ...
  • fonologisk

    adjektiv som gjelder fonologi, (vitenskapen om) språklydene og deres funksjoner ...
  • språkfilosofisk

    adjektiv som gjelder språkfilosofi (filosofisk disiplin som dreier seg om språkets vesen, forholdet mellom språk og tanke og mellom språk og logikk) ...
  • kommaregel

    substantiv regel for kommasetting ...
  • referensialitet

    substantiv det at språk (eller tekst) refererer til noe utenfor seg selv ...
  • tabuere

    verb tabuisere ...
  • fingerlek

    substantiv lek med fingrene på strengene av et musikkinstrument, regle eller kort fortelling som ledsages av finger- og håndbevegelser ...
  • språkkritikk

    substantiv kritisk analyse, vurdering av språkets vesen og/eller rolle jf. språkfilosofi ...
  • talespråk

    substantiv talt språk til forskjell fra skriftspråk og tegnspråk ...
  • setningsanalyse

    substantiv analyse av en setning, især syntaktisk analyse, ved at de enkelte setningsledd (og ledd i fraser) blir identifisert, og at det blir bestemt hvilke funksjoner de har ...
  • forhekselse

    substantiv det å forhekse(s), forhekset tilstand ...
  • kjerneord

    substantiv grunnleggende ord (i et språk, en sammenheng e.l.), kjerne ...
  • konativ

    adjektiv som har med vilje å gjøre (som årsak til handling), orientert mot mottager ...
  • mulighetsbetingelse

    substantiv betingelse for at noe skal være mulig ...
  • fonetikk

    substantiv læren om språklydenes fysiske og fysiologiske egenskaper jf. lydlære ...
  • orddeling

    substantiv deling av ord (især ved linjeskift), jf. orddelingsfeil, utskilling av ordene i en tekst ved å lage mellomrom mellom dem ...
  • pausefyll

    substantiv noe (mindreverdig) som fyller pausen mellom to relevante deler, hovedavdelinger, hovedinnslag jf. fyll ...
  • plassholder

    substantiv noe som fyller en plass eller posisjon istedenfor eller i mangel av noe annet, eller som angir at en plass er tom ...
  • syntagmatisk

    adjektiv som gjelder syntagmer ...
  • assertorisk

    adjektiv som bekrefter at noe faktisk er (på en bestemt måte) til forskjell fra apodiktisk og problematisk; jf. også modalitet ...
  • konnotativ

    adjektiv som har, er preget av konnotasjoner, til forskjell fra denotativ, som gjelder konnotasjon(er) til forskjell fra denotativ ...
  • barokkpoesi

    substantiv poesi fra den barokke perioden i litteraturhistorien (som i nordisk litteratur særlig er knyttet til 1600-tallet), med litterære kjennetegn som stor detaljrikdom, bruk av ...
  • ordbruk

    substantiv måte å bruke et språks ord på, jf. språkbruk, uttrykksmåte ...
  • formal

    adjektiv som gjelder ytre form eller som svarer til en viss form eller visse regler, som legger overdreven vekt på det formelle ...
  • piktogram

    substantiv grafisk symbol i form av en stilisert tegning som brukes til informasjon istedenfor skrift, f.eks. en sigarett med strek over (= røyking forbudt) eller en mannsfigur (= herreto...
  • alkymist

    substantiv person som driver alkymi, vitenskap på naturfilosofisk og magisk grunnlag, bl.a. med det formål å fremstille gull av uedle metaller ...
  • forskjelligartet

    adjektiv av forskjellig art, slag til forskjell fra ensartet ...
  • inflasjon

    substantiv vedvarende (sterk) prisstigning, til forskjell fra deflasjon, det at noe forekommer hyppig og derved blir mindre verdt, utvidelse (av universet) jf. inflasjonskosmologi ...
  • språkgruppe

    substantiv gruppe av beslektede språk innenfor en språkfamilie, del av flerspråklig befolkning som taler et bestemt språk, gruppeundervisning for fremmedspråklige...
  • temporalitet

    substantiv karakter, preg med hensyn til tid, tidsforhold (kronologiske forhold) ...
  • systemisk

    adjektiv som gjelder eller preger et (helt) system, som gjelder en hel organismesom gjelder eller virker på eller er spredt over hele kroppen, som opptas gjennom blad og røtter (...
  • krydder

    substantiv tørkede plantedeler, oftest i pulverisert eller finhakket form, som tilsettes mat pga. sin smak og lukt, bestemt type krydder, noe som setter farge på, forsterker nytel...
  • avtegne

    verb tegne av, fremtre i omriss (mot en bakgrunn)finne uttrykk, gjenspeile seg i, (begynne å) fremtre (mer) tydelig, få (mer) tydelig form ...
  • projisere

    verb overføre, avbilde geometrisk figur på plan eller linje, danne projeksjon ved å trekkes fremstille (en del av) jordens overflate på et plan, frembringe bilde ...
  • akse

    substantiv tenkt linje som noe dreier seg rundt, midtlinje som noe grupperer seg om, f.eks. plantedel i forhold til sine sideorganer, tenkt rett linje gjennom en organisme for vurdering av symm...
  • utmark

    substantiv (helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet og ligger lenger borte fra gård, udyrket, ubebodd strekning utenom bygd til forskjell fra innmark, bø, land, landst...
  • uegentlig

    adjektiv som ikke egentlig, ikke helt ut (men bare i det rent ytre) svarer til sitt navn, som ikke stemmer med, ikke dekker det egentlige (opprinnelige, vanlige, anerkjente) innholdet ikke aut...
  • estetiker

    substantiv person med interesse, sans for estetikk, kunstner som legger vekt på skjønn form, skjønt uttrykk jf. estet og etiker, person som ensidig anlegger estetiske synsm&a...
  • referanse

    substantiv henvisning til en tredjepart (person, firma e.l.) som kan gi supplerende opplysninger, person eller firma som man henviser til for supplerende opplysninger, attest fra referanse henvi...
  • filosofi

    substantiv vitenskap, vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen eller viktige sider ved den, filosofisk system, læren om grunnprinsippene fo...
  • heldig

    adjektiv som har hell med seg, gunstig, lykkelig gagnlig ...
  • språk

    substantiv system av konvensjonelle tegn og symboler som mennesker bruker for å uttrykke seg og for å kommunisere med hverandre, jf. talespråk, tegnspråk, skriftspr&arin...
  • alene

    adverb adskilt fra andre eller annet, utelukkende ...
  • allmenn

    adjektiv som gjelder for, er felles for alle (innenfor et samfunn eller område), av, blant eller for alle, generelt, som gjelder en helhet, det hele, universell motsatt spesiell, som ikk...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt