Det Norske Akademis Ordbok

utspekulerte

22 treff

  • overtalelsesmiddel

    substantiv middel, argument brukt for å overtale ...
  • konspirasjonsteoretiker

    substantiv person som er opptatt av eller utvikler konspirasjonsteorier jf. teoretiker ...
  • utspekulert

    adjektiv sinnrikt, listig, lurt uttenkt, som spekulerer ut lure påfunn ...
  • kunsttidsskrift

    substantiv tidsskrift med artikler om kunst ...
  • djevelunge

    substantiv uskikkelig, rampete unge ...
  • bokstavgåte

    substantiv gåte som vanligvis blir løst ved at man forandrer én eller iblant flere bokstaver i begynnelsen av det ordet som skal gjettes (due – lue) jf. charade, logogr...
  • drapsforsøk

    substantiv forsøk på drap ...
  • kunstgrep

    substantiv snedig, utspekulert fremgangsmåte (i en vanskelig situasjon) ...
  • beregnende

    adjektiv som hensynsløst planlegger sin handlemåte eller sin opptreden med det mål å oppnå personlig fordel ...
  • gnier

    substantiv person som har overdreven motvilje mot å bruke, og især gi, av pengene, verdiene sine ...
  • giftmorder

    substantiv person som myrder noen ved hjelp av gift ...
  • vandød

    adjektiv som i noen henseender tilhører de levende, i andre henseender tilhører de døde, skapning som er vandød ...
  • vennlighet

    substantiv det å være vennlig, vennlig ytring, vennlig handling, tjeneste gunstig innstilling, velvilje ...
  • justis

    substantiv rettspleie, domfellelse, orden person, myndighet som utøver rettspleie ...
  • systematisk

    adjektiv som gjelder, behandler et vitenskapelig, dogmatisk system, som bygger på, følger et vitenskapelig system planmessig, metodisk ...
  • kasuistisk

    adjektiv som gjelder eller bygger på kasuistikk (tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler), som går ut p&arin...
  • arrangement

    substantiv det å arrangere(s), ordning, noe som arrangeres måte som noe er arrangert eller ordnet på, bearbeidelse av musikkstykke for andre instrumenter eller stemmer enn de ...
  • improvisasjon

    substantiv det å improvisere(s), det å improvisere, improvisering, noe, især (parti av) musikkstykke, dikt, som er improvisert spontant påfunn ...
  • hyppig

    adjektiv som inntreffer, gjentar eller innfinner seg ofte, jf. stadig, som forekommer ofte, ofte jf. hyppigen ...
  • subtil

    adjektiv som man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte, som har en kompleks sammensetning, innviklet, høytsvevende eller spissfindig kløktig ...
  • objekt

    substantiv noe som erkjennes, til forskjell fra subjekt, gjenstand, noen (eller noe) som observeres, undersøkes e.l. (uten selv å kunne påvirke), jf. forsøksobjekt, ...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt