Det Norske Akademis Ordbok

"få lov til"

51 treff

  • embetskollega

    substantiv kollega jf. embetsbror ...
  • forseile

    verb flytte (et fartøy) en kortere vei (ved seilenes hjelp) ...
  • luksuskvinne

    substantiv kvinne som er opptatt av luksus (uten å gjøre nyttig arbeid) jf. trofékone, luksusdyr ...
  • samfunnsplikt

    substantiv plikt som følger med det å være borger i, medlem av et samfunn ...
  • pausesignal

    substantiv signal som fyller en pause i sendetiden (slik at lytterne kan identifisere stasjonen), signal i form av lyd eller (mer eller mindre innholdstomt) ord eller uttrykksmåte som fyl...
  • enveisventil

    substantiv ventil med adgang eller trekk i én retning jf. enveis ...
  • skoletvang

    substantiv tvang som skolelivet medfører, tvang som pålegger foreldre, foresatte å sende sine barn i skolepliktig alder i grunnskole ...
  • gjeldsforskrivning

    substantiv dokument hvor man forplikter seg til å tilbakebetale en gjeld ...
  • uimotsagt

    adjektiv ikke motsagt, imøtegått ...
  • keeg

    adjektiv som er synlig preget av overklasse og dyr stil ...
  • tidsbegrensning

    substantiv begrensning med hensyn til tid ...
  • straffetale

    substantiv streng, refsende tale ...
  • art director

    substantiv person som leder og koordinerer utformingen av annonser, reklametekster o.l. for reklamebyrå, aviser, ukeblad og digitale medier forkortet AD ...
  • krigsprofitør

    substantiv profitør som tjener seg rik på krig ...
  • steike

    adverb svært ...
  • skoletrett

    adjektiv lei, trett av å gå på skole ...
  • smådyr

    substantiv lite dyr, (lite) kjæledyr til forskjell fra større husdyr som f.eks. hest ...
  • lov

    substantiv tillatelse, løfte jf. forlov, permisjon jf. sammensetninger som hjemlov, landlov, månedslov og orlov ...
  • hekte

    substantiv liten krok eller hake, som regel til å feste i en tilhørende ring eller bøyle (malje) og brukt sammen med denne til å holde sammen klesplagg, jf. metallhekt...
  • stamina

    substantiv utholdenhet ...
  • bedriten

    adjektiv svært dårlig ...
  • hacke

    verb oppnå uautorisert tilgang (til datafiler, datasystemer o.l.) ...
  • derimot

    adverb i motsetning til (noe(n) nettopp nevnt), imot det (nettopp nevnte) ...
  • sublim

    adjektiv som (åndelig, kunstnerisk) har nådd det fullkomne ...
  • style

    verb gi en bestemt stil, fiffe seg opp montere ekstrautstyr på bil, jf. stylingutstyr, gjøre (bolig) attraktiv ved stilfull innredning ...
  • mose

    verb knuse, presse sammen til mos, klemme noe kraftig mot noegi kraftig juling, vinne stort over ...
  • fortrolighet

    substantiv det å være fortrolig (overfor noen), det å være fortrolig (med noe) ...
  • dirigere

    verb lede eller styre i en bestemt retning, bestemme, kommandere over, lede forhandlingene (i møte, forsamling), lede orkester, kor e.l. ...
  • lillebror

    substantiv yngre bror, til forskjell fra storebror, jf. storebror og lillesøster ...
  • mase

    verb være hektisk opptatt, (stadig og gjentagende) be, trygle, formane ...
  • stakkar

    substantiv fattig person, jf. stymper, stakkel, vek, feig, engstelig og/eller enfoldig person jf. dott, kryster, kujon, reddhare, tosk, usling ...
  • bom

    substantiv skudd som ikke treffer målet, det å bomme på, ikke (umiddelbart) treffe noe man sikter på, tar peiling mot uriktig, uheldig eller forgjeves handling jf. bomkj&...
  • munk

    substantiv (kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud, mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sj...
  • forby

    verb (erklære) ikke (å) ville tillate, stille seg hindrende, i veien for ...
  • spore

    verb følge spor av (vilt), følge spor av (og finne), lede, følge ruten til (pakke, brev, mobiltelefon e.l.) og holde rede på hvor (den) befinner seg (ved hjelp ...
  • utpå

    preposisjon, adverb til et sted lenger ute, ut på (sjøen, havet), utover i et angitt tidsrom, på utsiden eller ytterste delen av noe ut på (et område e.l.)ut på sj&os...
  • par

    substantiv likemann, enhet, helhet av to gjenstander som hører sammen eller er forbundet for et bestemt formål, gjenstand som består av eller har to like deler enhet, lag av ...
  • spre

    verb bre, strø, fordele (over et visst område), starte spillet (ved å støte den hvite kulen inn i de andre, så de fordeles utover bordet), folde, spile ut, ...
  • dritt

    substantiv ekskrement (fra menneske eller dyr), smuss noe svært dårlig, gjenstand, ting av lav kvalitet dårlig menneske ...
  • videre

    adverb, adjektiv lenger frem, av sted (på en bestemt vei eller rute, eller i en bestemt retning, mot et bestemt mål), ytterligere ytterligere, spesielt, spesiell enn videre, og så ...
  • pille

    verb føle forsiktig og famlende, stikke fingeren i, krafse med nebbet, især for å pusse, ordne, plukke på rive løs ved små rykk med fingrene eller ann...
  • verb opphøre å leve, miste et liv, miste livet, visne, dovne av, jf. sove, opphøre, slutte å virke bli (evig) fortapt, oppgi alle naturlige livsbegjær,...
  • la

    verb tillate, foranledige, ...
  • grov

    adjektiv som består av forholdsvis store deler, svær av bygning, stor, kraftig, hard, som består av hele korn motsatt fin, som brukes til arbeid hvor det ikke kreves hø...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • slippe

    verb (uforvarende) glippe, komme (dit eller i den retning), ta slutt løsne grepet omla (tak, grep) løsne, la (konkurrent, konkurrenter) dra i fra, ikke lenger støtte, ...
  • inn

    adverb, preposisjon med fullbyrdelse, ferdiggjøring som resultat, med reduksjon e.l. som resultat, med overtagelse av rådighet e.l. som resultat, med opptak i gruppe, organisasjon, virksomhe...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...

Viser treff 1 til 51 av 51 totalt