Det Norske Akademis Ordbok

"levende vesen"

100 treff

  • zoo-

    prefiks som gjelder dyr ...
  • kvikende

    substantiv levende vesen ...
  • hydrozo

    substantiv småmanet ...
  • sporozo

    substantiv sporedyr ...
  • bryozo

    substantiv mosdyr ...
  • spyer

    substantiv gjenstand eller levende vesen som (ut)spyr noe jf. vannspyer ...
  • idealvekt

    substantiv ideell kroppsvekt for en person eller annet levende vesen (beregnet som forholdet mellom vekt og høyde med hensyn til kjønn og individuell knokkelbygning) jf. BMI ...
  • paleozoisk

    adjektiv som gjelder dyr fra Jordens oldtid ...
  • fangebur

    substantiv bur som levende vesen sitter fanget i, (lite) bur til å holde fangede fugler i ...
  • halvvesen

    substantiv halvdødt, ikke helt levende vesen eller fenomen ...
  • kvelertak

    substantiv tak, grep om strupen på levende vesen ...
  • enteleki

    substantiv idé, prinsipp som løfter det potensielle til aktualitet, form som realiserer dette prinsippet noe immaterielt som regulerer eller leder en organismes livsprosess, s&aeli...
  • jainist

    substantiv tilhenger av jainismen ...
  • tilfriskne

    verb friskne til, på, friskne til, bli frisk (etter sykdom, svakhet e.l.) ...
  • kjempekraft

    substantiv enorm kraft (særlig hos levende vesen) ...
  • robusthet

    substantiv det å være robust, sterk og hardfør eller slitesterk, det å være robust, stabil og driftssikker ...
  • friskne

    verb friske, (begynne å) bli frisk, friskne til ...
  • verdenssensasjon

    substantiv hendelse, ting eller levende vesen som vekker oppsikt verden over som noe nytt eller enestående ...
  • naturvesen

    substantiv overnaturlig vesen som ifølge folketro finnes i naturen, menneske som lever etter (naturgitte) instinkter jf. vesen ...
  • sprelsk

    adjektiv som spreller, gjør viltre hopp og sprang, livlig, dristig og uberegnelig vilter ...
  • vidvåken

    adjektiv helt, spillende våken (og mottagelig for sanselige inntrykk), som man er, holder seg spillende våken gjennom rede til å reagere på alle ytre inntrykk ...
  • bionisk

    adjektiv som ved hjelp av elektroniske eller mekaniske hjelpemidler fungerer tilnærmet likt en naturlig kroppsdel, som fungerer (tilnærmet) som et levende vesen som gjelder bionikk...
  • sinnsforvirret

    adjektiv som har mistet kontrollen over seg selv, som vitner om utilregnelighet og tapt selvkontroll ...
  • filleriste

    verb riste (levende vesen) voldsomt, utsette for hard behandling, kritisere kraftig og skånselløst ...
  • uvenn

    substantiv person (eller annet levende vesen) i forholdet til annen person (eller annet levende vesen) som han eller hun har sterk uvilje mot, står på dårlig fot med (vanligvis...
  • hvin

    substantiv hvinende skrik (fra levende vesen), hvinende lyd ...
  • toskete

    adjektiv som er en tosk eller oppfører seg som en tosk, (tåpelig) forelsket i som vitner om dumhet, tåpelighet ...
  • kjøve

    verb kvele (levende vesen), jf. nedkjøve, slukke, dempe, bli oppdemt, stoppet til pga. is ...
  • manisk

    adjektiv som skyldes, har karakter av, minner om mani, som lider av mani (sterkt) overdrevetaltfor aktiv ...
  • velsett

    adjektiv som man gjerne ser, som (stadig) blir vennlig mottatt og satt pris på, er godt likt (som gjest, i en bestemt krets), som man setter pris på, liker ...
  • fiende

    substantiv levende vesen i forhold til et annet levende vesen som det søker å skade eller ødelegge, djevelen, person som utgjør en trussel, gjenstand, forhold som ut...
  • medskapning

    substantiv dyr eller menneske som man lever sammen med ...
  • medtatt

    adjektiv avkreftet, skamfert (ved hard behandling e.l.), (svært) slitt ...
  • rormann

    substantiv mann som står til rors, jf. rorgjenger, styrmann på kappseilingsbåt jf. seiler ...
  • tremenning

    substantiv slektning som man har felles oldeforelder med, levende vesen i forholdet til et annet som det er forholdsvis nær beslektet med noen man til en viss grad ligner, minner om ...
  • flyver

    substantiv levende vesen som kan fly, person utdannet i å føre fly eller helikopter, jf. helikopterflyver, pilot, luftskipper, fly, jf. vingeflyver, pasning som fanges av spiller...
  • ustyrlig

    adjektiv som ikke lar seg styre eller rå med, som ikke er til å styre ...
  • skabelon

    substantiv sjablong, lære, tolk brukt til å kontrollere et arbeidsstykkes form og dimensjoner jf. mal, skikkelse, form, fasong som levende vesen eller gjenstand har eller fårva...
  • sanseløs

    adjektiv bevisstløs, som er fra sans og samling, ustyrlig ...
  • hunger

    substantiv (sterk) sult, nødstilstand på grunn av matmangel, jf. hungersnød, (sterk) trang (til) ...
  • kveile

    verb legge, ordne (tau) i kveil (på dekk, koffernagle e.l. eller i hånden), rulle seg (sammen), bevege seg som i en kveil eller spiral ...
  • plaske

    verb frembringe en klaskende lyd ved (stadig) å falle eller slå mot noe, være i bevegelse i vann (eller annen væske) slik at det spruter og lager klaskende lyd, be...
  • forkomme

    verb la gå tapt, gå til grunnegå tapt ...
  • listig

    adjektiv som går frem med list, som røper list, underfundige tanker e.l., som viser list, lurhet, på en lur, snedig måte ...
  • skade

    verb gjøre skade på, bli påført (kroppslig) skade ha uheldig innflytelse påvære uheldig, galt ...
  • skammelig

    adjektiv som man må (bør) skamme seg over, som oppfører seg slik at det er en skam, som ser slik ut at man må skjemmes ved den fullstendig ...
  • robust

    adjektiv som er kraftig bygd, hardfør, som kan tåle sterk påkjenning, grovkornet som tåler slitasje og hard belastning, driftssikker og effektiv og dermed stabil ...
  • tess

    adjektiv (som er, kan være) til nytte eller hjelp, nyttig (i arbeid)åndelig (eller moralsk) godt utrustet ...
  • kreatur

    substantiv skapning, dyr, dyr, (mindreverdig) skapning storfe (husdyr) jf. krøtter, kreaturmerke ...
  • veiviser

    substantiv person (eller annet levende vesen) som viser vei for noen som ikke er stedkjent (ved å peke den ut eller ved selv å følge med), omviser stolpe, skilt, kart e.l. med...
  • hindre

    verb være i veien for, (prøve å) holde tilbake (fra en handling e.l.) stå (stengende) i veien for, (prøve å) umuliggjøre ...
  • ilter

    adjektiv som lett får følelsesutbrudd, som vitner om oppfarenhet, hissighet, voldsom skarp og skjærendeskarp og blendende ...
  • rank

    adjektiv (høy, slank og) rett(vokst), som hever seg (slankt og) rett (og kneisende), rak (og høyreist), som bærer sin kropp rak og høyreist (og dermed gir inntrykk a...
  • sprette

    verb gjøre en brå og rask bevegelse, gjøre hoppende bevegelse(r), rykke urolig på seg, komme raskt opp over vannflaten, gå med fjærende skritt fare (o...
  • -er

    suffiks person (i visse tilfeller annet levende vesen eller en institusjon, organisasjon) som har et bestemt yrke eller gjør, utfører noe bestemt, som første ledd betegne...
  • håndtere

    verb føre, bruke (med hånden, hendene), ta seg av, gi (kraftig, hardhendt) behandlingstyre ...
  • renslig

    adjektiv som holder seg (og sine klær, omgivelser) i ren stand, som tilfredsstiller kravene til renhet, som er holdt i ren (vasket) stand, avvent med å bruke bleier, stueren, som i...
  • vågsom

    adjektiv som trosser farer, tar risiko, som er forbundet med stor fare eller risiko ...
  • tusle

    verb bevege seg varsomt, listende med svak lyd, som når vinden rasler i tørt løv, jf. tasle, rasle svakt, fint (i løv), (med svak lyd) pusle, sysle, stelle (me...
  • ånde

    substantiv luft som levende vesen puster ut og inn, luft pustet ut av levende vesen det å puste, pust, åndedrett som betingelse for livet (svakt) vinddrag, vindpustduft (som fø...
  • hvem

    pronomen (spørrepronomen) hvilken jf. hvis ...
  • fyke

    verb drive, fare gjennom luften, bevege seg hurtig ...
  • natur

    substantiv medfødt, iboende egenskap, medfødte anlegg (hos et levende vesen), levende vesen med en bestemt egenskap, art verden og dens innhold, den materielle verden (til forskjel...
  • alder

    substantiv den tid noe (især et levende vesen) har vært til i, del, avsnitt, epoke av et menneskes levetid, (forholdsvis) høy alder, tidsrom jf. bronsealder, jernalder, ste...
  • element

    substantiv grunnstoff, enhver av de fire grunnbestanddelene i den fysiske verden (ild, luft, jord, vann), luft eller vann som (det rette) oppholdssted for levende vesen naturkrefter knyttet til...
  • gape

    verb åpne munnen (helt), åpne munnen (av forbauselse, forferdelse e.l.), rope kraftig, gjespe, vise seg som tomrom hvor noe mangler stå åpengi inntrykk av tomhet ...
  • reaksjon

    substantiv endring i tilstand eller adferd som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, det å reagere, det å reagere, tilstand, utvikling oppstått som ettervirk...
  • skvette

    verb sprutes, spres til værs eller til siden (i små mengder), sprute, spre (væske) i tynne stråler eller små mengder sprette, (plutselig) sette seg i bevegels...
  • styrke

    substantiv det å være fysisk sterk, evne til å motstå (hard) fysisk påkjenning, evne til å hevde seg, det å være (mentalt, moralsk) sterk, jf. ar...
  • yr

    adjektiv ør, beruset, ustyrlig livlig, overstrømmende fylt, preget av skapende krefter i brusende, overveldende rik utfoldelsesom blåser, farer, fyker i viltre, kraftige k...
  • langsom

    adjektiv som foregår eller utføres med lav hastighet, som bruker lang tid på å reagere, handle eller utføre en oppgave, svak, treg, som venter lenge med å...
  • solid

    adjektiv tett og fast (av konsistens), som tåler påkjenninger godt, sterk og kraftig, kraftig og næringsrik som har, hviler på et sikkert økonomisk grunnlag, som...
  • våken

    adjektiv ikke sovende, som man ikke sover i, som hindrer en i å sove som er oppmerksom, jf. årvåken, som reagerer raskthøy og livlig ...
  • sprekke

    verb springe, tyte eller piple (frem, ut), åpne seg, vise seg som smal spalte briste, (være nær ved å) sprenges, få rifter og revner, bli sår (på ...
  • danne

    verb forme, tildanne (et stoff), forme, lage, skape (en gjenstand, en figur e.l.) av et stoff, laget forme, forme, bestemme, utvikle, forme, forestille seg i tankene, ordne (seg) i (en bes...
  • lide

    verb måtte gjennomgå, utstå, måtte føle (fysisk og/eller psykisk) smerte eller sterkt ubehag, utsettes for skade eller tap (måtte) finne seg i, finne ...
  • skade

    substantiv (delvis) ødeleggelse eller funksjonsnedsettelse (som resultat av ytre påvirkning), (ødeleggelse med tanke på) økonomisk tap jf. brannskade, vannskade,...
  • vår

    substantiv årstiden mellom vinter og sommer, år, tid fra vårjevndøgn til sommersolverv, dette tidsrommet fremstilt som et levende vesen som gjør at været bl...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • blåse

    verb puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene, puste med tungt, anstrengt åndedrett, ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, op...
  • umulig

    adjektiv som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold), som (i alminnelig...
  • jevn

    adjektiv som er uten (større) uregelmessigheter, som har samme tykkelse, samme høyde over det hele, likt, regelmessig fordelt (med like store mellomrom), av ensartet konsistens ...
  • ro

    substantiv det å ikke bevege seg, hvile for å sove, det å dø (tilstand av) frihet for forstyrrelser (som støy, snakk, besøk, andre gjøremål e....
  • svømme

    verb ved muskelkraft og (visse, tillærte) bevegelser forflytte seg i vann (uten å trå i bunnen), drive svømmesport, svømming, føre, lede (noen) over ...
  • blind

    adjektiv som ikke kan se, person som ikke kan se, som for en kort tid, ved en bestemt anledning, under særlige forhold har mistet evnen til å se, til å skjelne jf. synshemmet...
  • kjærlighet

    substantiv varm, hengiven (ikke-erotisk) følelse overfor person(er) eller levende vesen, (edlere, varig) erotisk følelse, hengivenhet for person av det motsatte (eller samme) kj&o...
  • fryse

    verb gå over i fast form eller bli hard under påvirkning av kulde, eller dekkes av is, som ikke lenger tilføres eller kan disponeres, bli skadet eller ødelagt av ...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • hos

    preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...
  • levende

    adjektiv som lever, realisert i virkeligheten, her og nå (og ikke etterlignet eller gjengitt), motsatt død, livaktig, som er personlig preget, og som gjør et personlig (og...
  • springe

    verb (med kraftig bevegelse) hoppe, sprette, (bykse opp og) pare seg, svømme i stim nær vannflaten, sprelle løpe, stå til værs i stråle, plutselig f...
  • dårlig

    adjektiv ikke (helt) frisk, syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av), lite tjenlig til sitt formål, som i dyktighet, dugelighet, yt...
  • sjel

    substantiv åndelig kraft i et menneske (som gjør at det kan tenke, føle og ville), det som det levende har til forskjell fra det som er dødt, drivende kraft (i noe), d...
  • våt

    adjektiv dekket eller gjennomtrengt av vann, særlig etter regn, snøsmelting e.l., full av rennende eller stående vann, som lett tar inn sjø eller sjøsprut over...
  • verk

    substantiv utførelse av (større, vanskeligere) arbeid, handling, plan, tiltak, (virksomhet knyttet til) foretak jf. arbeid, avgrenset gjerning, arbeid som skal, bør utf&osla...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • kald

    adjektiv som har (forholdsvis) lav temperatur, som bringer en i berøring med, står i forbindelse med noe som har lav varme, avkjølet eller ikke oppvarmet, ikke opphetet, d&...

Viser treff 1 til 109 av 109 totalt