Det Norske Akademis Ordbok

løgnaktige

95 treff

  • løgnaktig

    adjektiv tilbøyelig til å lyve, usann, som bygger på, lever i løgn ...
  • transalve

    substantiv hud- og sårsalve som er tilsatt medisintran ...
  • håndgripeligen

    adverb tilsvarer håndgripelig (som adverb) ...
  • samfunnsviktig

    adjektiv viktig for samfunnet ...
  • veggklokke

    substantiv veggur ...
  • pedofil

    substantiv person som tiltrekkes seksuelt av (og søker seksuell kontakt med) barn ...
  • laudabel

    adjektiv som fortjener (eller har fått) karakteren laudabilis ...
  • dyrehode

    substantiv et dyrs (avkuttede) hode ...
  • medisinaldirektør

    substantiv helsedirektør ...
  • trehodet

    adjektiv som har tre hoder jf. hundrehodet, mangehodet, tohodet, trettenhodet, tvehodet ...
  • ulvepels

    substantiv pels på ulv, pels av ulveskinn ...
  • garçon

    substantiv ungkar, oppvarter ...
  • barneflokk

    substantiv stor gruppe barn (særlig søsken) jf. søskenflokk ...
  • dagsreise

    substantiv reise som varer én dag (og som derfor ikke omfatter overnatting), strekning som man tilbakelegger på en dag ...
  • gudbenådet

    adjektiv i sjelden grad utrustet, begavet ...
  • langpipe

    substantiv tobakkspipe med langt, oventil bøyelig rør til forskjell fra snadde ...
  • vårfrisk

    adjektiv som har vårens friskhet og nyhet, frisk som naturen om våren ...
  • fargeprakt

    substantiv fremtoning i vakre, kraftige farger ...
  • føler

    substantiv lettbevegelig, oftest tråd- eller lappformet vedheng på forkropp og hode hos mange virvelløse dyr og enkelte fisk, forsynt med mange sanseceller, forsiktig fremst&...
  • tikke

    verb lage en jevn, monoton rekke av korte, fine, mer eller mindre hørbare lyder, gå, bevege seg med regelmessige, svake smellende eller klaprende lyderfrembringe regelmessige...
  • morgendag

    substantiv dagen i morgen, jf. morgen og gårsdag, (nærmeste) fremtid jf. gårsdag ...
  • tvangstrøye

    substantiv jakke med lange, tillukkede ermer som kan knyttes på ryggen (især tidligere brukt til fanger og psykiatriske pasienter), frihetsinnskrenkende lov, bestemmelse, ordning e....
  • anmarsj

    substantiv marsj mot et sted jf. oppmarsj ...
  • middagshøyde

    substantiv Solens høyde over horisonten ved sann middag (øvre kulminasjon), høydepunkt i utvikling ...
  • dur

    substantiv durende (vedvarende sterk og dyp, ensformig) lyd ...
  • målløs

    adjektiv som er uten bestemt mål eller hensikt, grenseløs som er uten mål, scoringer ...
  • presisjon

    substantiv det å være presis ...
  • sporenstreks

    adverb rake veien, uten stans ...
  • forbedringsanstalt

    substantiv institusjon med (moralsk) forbedring av beboere som formål, spesialfengsel for politiske fanger (som er idømt straffarbeid) ...
  • skjærende

    adjektiv gjennomtrengende, kraftig og ren skarpt utpreget ...
  • balsam

    substantiv (velluktende) væske av visse planter, brukt til parfymer og i medisin, lindring middel som mykner og beskytter håret, flerårig plante i kurvplantefamilien med sterk...
  • taktfast

    adjektiv som følger en bestemt, markert takt ...
  • ingensteds

    adverb ikke noe sted ...
  • håpe

    verb ha håp, forventning (om) ...
  • ruvende

    adjektiv som tar stor plass, svært betydningsfull ...
  • geskjeftig

    adjektiv travelt og (over)ivrig beskjeftiget, altfor aktiv ...
  • kjødelig

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for eller preget av menneskekroppen og dens drifter, som man er genetisk beslektet med ...
  • obs

    adjektiv oppmerksom (på) ...
  • bordell

    substantiv lokale hvor det drives organisert prostitusjon ...
  • slunken

    adjektiv innsunken, slapp og (nesten) tom, som henger slapt og løst (omkring en mager kropp, kroppsdel), (nesten) tom innsunken ...
  • barnlig

    adjektiv som (i utseende, opptreden eller vesen) er typisk for et barn, som er barn ...
  • kjærlig

    adjektiv som er preget av varme, ømme følelser, som nærer hengivenhet, varm interesse for en idé e.l., som vitner om varme, ømme følelser elskovssyk ...
  • skjønt

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon til tross for at, og likevel ...
  • degenerere

    verb utvikle seg til det verre sammenlignet med foregående generasjoner, forfalle (åndelig, moralsk, kroppslig), få til å forfalle med sammenfallende energi, ekst...
  • moderlig

    adjektiv som gjelder ens mor, som gjelder morssiden av slekten jf. mødrene, som hører til en mors stilling jf. faderlig, broderlig ...
  • lege

    verb gjøre frisk, helbrede, kurere (for kroppslig eller mental lidelse), få (sår) til å gro sammen og heles, bli frisk, bra (igjen) jf. legeveronika, legevendelro...
  • fredelig

    adjektiv som er full av, preget av fred og ro, jf. fred, som lever eller ønsker å leve i fred og fordragelighet med sine omgivelser, som vitner om et fredelig sinnelag jf. fred, ...
  • hofte

    substantiv område av kroppen omkring overgangen mellom lår og bekken, (parti rundt) hofteledd, parti på kroppens forside rundt og mellom begge hofter øverste del av inse...
  • pikke

    verb hakke med nebbet (i eller på noe), sanke, få i seg (mat) ved å hakke med nebbet, frembringe (særlig hull, åpning) ved hakking banke (lett) med finger ell...
  • innhente

    verb skaffe seg (beskjed, opplysning), jf. rekvirere, ta igjen, nå (noe(n) som er i bevegelse foran en)utligne ved å øke farten (og derved ta igjen), komme for dagen og...
  • trengsel

    substantiv (det at det er trangt om plassen på grunn av) sammenstimling, jf. stimmel, sterk indre bevegelse, uro, opphisselse (på grunn av innestengt, tilbaketrengt følelse, ...
  • klarne

    verb lysne, lysne, bli klar, ferdig, bli klar(ere), tydelig(ere), bli klar(ere), (mer) forståelig gjøre klar(ere), ren(ere), gjøre klar(ere), tydelig(ere), bringe klarh...
  • verdig

    adjektiv passende, god nok (for), som fortjener, har gjort seg fortjent til, anstendig og respektfull høytidelig, alvorlig ...
  • brennende

    adjektiv som brenner, som er svært varm, intens, påtrengende, ...
  • fortrolig

    adjektiv som betror seg, som gjerne snakker ut om sine tanker, som man betror seg til, person man betror seg til som vitner om åpenhet, konfidensiell jf. hemmelig ...
  • ør

    adjektiv svimmel, forvirret eller fortumlet i hodet, tung, uklar i hodet etter nyting av alkohol jf. feberør, søvnør, sterkt, kritikkløst, lidenskapelig begeistret,...
  • mønstre

    verb inspisere (hæravdeling, krigsskip med besetning e.l.) for å kontrollere at utstyr og beredskap er i orden, føre kontroll med sjøfolks fartstid betrakte n&osl...
  • hist

    adverb (langt) der borte, i det hinsidige på et ikke nærmere angitt sted ...
  • pung

    substantiv liten lomme-, pose- eller veskeformet gjenstand brukt til å oppbevare kontanter e.l. i, økonomiske midler liten pose av lær eller tøy til å oppbevare t...
  • streife

    verb farte, ferdes mer eller mindre planløst (over et større område), gli urolig hit og dit, i forskjellige retninger, gjøre kortere tur, tokt ut fra (og tilbake...
  • drøy

    adjektiv som varer lenge, som tar lang tid, krever stor anstrengelse e.l. stor, svær og bred kraftig, overdreven, (urimelig) høy noe mer enn ...
  • snor

    substantiv tynt bånd, rep (tykkere enn tråd og hyssing, tynnere enn tau), oftest tvunnet eller snodd av bast, garn, silke e.l., jf. tørkesnor, loddsnor, mursnor og rettesnor,...
  • flamme

    verb lyse, flakke med flamme(r), komme til uttrykk, utfolde seg, være til stede med stor styrke, intensitet, være fylt eller preget av heftige, voldsomme, følelser (for ...
  • vindu

    substantiv (oftest rektangulær) åpning i vegg eller tak i et hus eller transportmiddel til å slippe inn lys (og lufte gjennom), typisk dekket av bevegelig glassrute, områ...
  • huske

    verb ha erindring (om), ha evne til å erindre, hente frem fra hukommelsen, (til rette tid) være oppmerksom på, ta i betraktning ...
  • svar

    substantiv ytring (eller gest, tegn, signal) som fremsettes som reaksjon på et spørsmål, en henvendelse, en anmodning e.l., resultat av (især medisinsk) undersøke...
  • stemme

    verb stemme i/oppavgi (opprinnelig muntlig) stemme (ved avstemning, valg e.l), uttale seg, erklære seg (for, mot) bringe (musikkinstrument, streng) til å gi riktig toneh&oslas...
  • kle

    verb gi, ta klær på, ta på seg klær, antrukket forsyne, holde med (de nødvendige) klær, overtrekke, dekke med kledning, dvs. dekkende lag av klede, t&...
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • hete

    verb ha som (egen)navn, betegnes som (noe bestemt) det heter, som det heter, det heter (seg) at ___ ...
  • han

    pronomen (personlig) ham om det den, også uttalt n, jf. hun, du, ...
  • rope

    verb gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt, vitne skrike (som uttrykk for smerte), uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst, kal...
  • stige

    verb bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt), gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover), stadig gå (langsomt) bevege s...
  • stjerne

    substantiv fjernt himmellegeme som ser ut som en lysende prikk på natthimmelen, stjerne tenkt (opprinnelig etter astrologisk eller orientalsk oppfatning) som bestemmende for et menneskes l...
  • svak

    adjektiv som har små fysiske krefter, som har nedsatt kraft eller funksjon, som har liten (militær) makt, styrke jf. svakelig, lite motstandsdyktig overfor slitasje, trykk eller an...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • kalle

    verb rope, nevne noens navn (for å få noen til å komme), (ved direkte henvendelse eller ved signal, bud, brev e.l.) be om å komme til seg eller til et bestemt sted...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...
  • hen

    adverb bort (til, i retning mot), dit bort, ut av syne, ...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • tro

    verb feste lit til, fortelle, meddele (noe til noen under forutsetning av at det blir holdt hemmelig) (uten å ha objektiv visshet) være overbevist om sannheten, riktigheten av ...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • lett

    adjektiv som har (forholdsvis) liten vekt, som har mindre egenvekt, densitet enn vann, som har liten åndelig, faglig styrke, liten autoritet e.l. som er av mindre (tungt og) solid materi...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • preposisjon, adverb med hensyn til, på grunn av, ved hjelp av, over, til, mot, med på, mot, med økt styrke, intensitet, med vedvarende innsats, med begynnende virkning, påsl&ari...

Viser treff 1 til 95 av 95 totalt